Tall fra Prognosesenteret viser at det er behov for 40.000 nye boliger i året for å holde tritt med befolkningsvekst og flytting.

I fjor ble det bygd 26.000 – 27.000. I Oslo regner de med et etterslep på over 1500 boliger bare i år.

Debatten rundt både boligpriser og boligbygging har tatt seg opp den siste tiden, og boligminister Liv Signe Navarsete ønsker den velkommen.

Regjeringen vil i år legge frem to stortingsmeldinger om boligpolitikk og byggepolitikk.

Enklere byggeregler

Her vil det blant annet legges vekt på å kutte byråkratiet i byggeprosesser for å spare mange måneder i saksbehandlingstid.

— Jeg vil prioritere at vi får enklere byggeregler og mindre byråkrati. For å få fortgang i boligbyggingen er det viktig at det i kommuneplanen er avklart formålet med tomteareal i forkant, slik at man kan gå rett på reguleringsplan og få den avklart. Og så må vi sikre at staten samordner seg, så vi ikke forsinker prosessen, sier Navarsete til Aftenposten.

Hun sier det allerede foreligger planer om 100.000 boliger innenfor bygrensen i Oslo innen 2030, men at byggeprosessene forsinkes fordi det gjenstår reguleringsplaner.— Det at kommunene er i forkant med kommuneplaner og reguleringsplaner er veldig viktig for å gi tilgjengelig tomteareal nok for utbyggere. Og kommunene må ikke gå så i detalj i slike saker som de gjør i dag, mener Navarsete.

- Kjemper en tapt kamp

Byggebransjen har kritisert innføringen av nye tekniske forskrifter, som de mener er med på å presse prisene på nye boliger opp.

— Her mener jeg de kjemper en tapt kamp. Det å bygge energieffektive bygg og boliger som er tilrettelagt for at man kan bo der også når man blir eldre mener jeg er samfunnsnyttig og fremtidsrettet.

— Det blir hele tiden utviklet ny teknologi som påvirker både økonomi og effektivitet. Dette kommer vi til å stå hardt på i byggemeldingen som kommer i år, sier Navarsete.

Tapt generasjon?

- Unge beskrives fra flere hold som «den tapte generasjonen» i dagens boligmarked. Hvordan unngår man at unge uten ressurssterke foreldre i større grad holdes utenfor boligmarkedet?

— Å snakke om en tapt generasjon er en dramatisering. Men det er klart at vi ser en todeling i boligmarkedet, sier Navarsete, og peker på måter å endre denne balansen:

  • Videreutvikle startlånet til Husbanken
  • Vurderer å forsterke BSU-ordningen
  • Tilskudd til utleieboliger

Leie for å kjøpe

Hun ønsker også å støtte flere «leie til eie»-prosjekter, for å få unge med lite egenkapital inn på boligmarkedet.

— Dette er en ny ordning der man starter som leietager, og kan kjøpe boligen over tid. Jeg har tro på denne måten for unge å komme seg inn på markedet på, sier Navarsete.

Ordningen fungerer slik at kommunen kjøper en bolig ved hjelp av grunnlån og boligtilskudd for utleieboliger. Beboeren leier så boligen noen år først. Og ønsker man etter hvert å kjøpe boligen, kan man få startlån og boligtilskudd fra kommunen.

Se utover Oslo-grensen

Hun vektlegger også at boligbyggingen i stor grad må komme andre steder enn i Oslo sentrum de neste årene.

- Flere må trolig bo på steder som Lillestrøm, Asker og Jessheim.

Oslo og Akershus må ses i sammenheng, og samordne bolig- og transportplanleggingen for å sikre godt kollektivtilbud til nye knutepunkt.

— Det er ikke noe nytt i dag at man ikke har råd til å kjøpe sin første bolig midt i sentrum. Jeg mener vi må ta debatten om utviklingen av tettsteder rundt kommunikasjonsknutepunktene i Oslo-området. Flere må trolig bo på steder som Lillestrøm, Asker og Jessheim.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook