Regjeringen, LO og industrien var samstemte på pressekonferansen tirsdag formiddag: Dette er gode nyheter for norsk industri, for arbeidstagerne og for klimaet.

— Vi innfører dette for å demme opp for en utilsiktet virkning av EUs kvotesystem. Det er helt urimelig at bedrifter som benytter 100 prosent ren vannkraft skal betale CO2-avgift, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Norske arbeidsplasser

Med den nye ordningen vil bedrifter som bruker ren energi kunne søke om å få refundert pengene de har betalt i slik avgift.

- Dette er viktig for å bedre rammebetingelsene for norsk industri og bevare norske arbeidsplasser. Samtidig er det godt nytt for klimaet fordi vi hindrer at norsk industri blir lagt ned og produksjonen flyttet til land som driver mindre miljøvennlig, sier næringsminister Trond Giske.

EUs kvotesystem ble innført slik at bedrifter skal betale avgift for sin forurensing. Men avgiften rammer altså også bedrifter som ikke benytter energi som er produsert på en miljøfiendtlig måte. — Tyskland og Norge ligger lengst fremme i utvikling av en slik kompensasjonsordning. Det er også vi som har mest av slik industri, sier Giske.

Regjeringen anslår at ordningen vil koste omtrent 500 millioner kroner i året. Omfanget vil variere fra år til år og avhenge av prisen på kraft og hvor mange bedrifter som søker kompensasjon.

- Grovt anslått vil 80 bedrifter omfattes av denne ordningen. Det er i hovedsak tradisjonelle industribedrifter, som driver innen metall, treverk, aluminium og lignende, sier Stoltenberg.

På ønskelisten

Industrien selv er veldig godt fornøyd med regjeringens tiltak.

— Dette har vi etterspurt og dette har vært på toppen av vår ønskeliste. Vi er veldig glade for at regjeringen nå sikrer bedre og langsiktige rammevilkår, sier forbundsleder Geir Sande i Industri og Energi.

- Dette er et fantastisk godt bidrag til industrien, sier Sande.

LO-leder Roar Flåthen er også svært glad og mener ordningen kommer på et viktig tidspunkt.

- Dette er veldig viktig for å sikre konkurransekraften til norsk industri. Vi håper at bedriftene ved denne refusjonen får frigjort penger til nye investeringer, sier Flåthen.

Regjeringen legger også vekt på dette. De håper bedriftene vil følge opp med å øke investeringene.

— Dette er også viktig for å motvirke todelingen i norsk industri og bidra til den delen av industrien som ikke er del av oljesektoren, sier Giske.

Ordningen må sertifiseres av ESA og skal tre i kraft fra 1. juli 2020. Pengene vil bli bevilget over statsbudsjettet.

Mijøvennlig industri

– Vi vil legge til rette for en god utvikling for norsk industri. Derfor vil vi benytte handlingsrommet for slike ordninger, sier statsminister Jens Stoltenberg i en pressemelding.

Karbonlekkasje betyr at utslipp av klimagasser flyttes til andre land i stedet for å kuttes. Det er både dårlig klimapolitikk og dårlig næringspolitikk, mener Regjeringen. CO2-kompensasjonsordningen skal motvirke en slik utvikling. Den nye ordningen skal forvaltes av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).

– Norsk industri ligger langt fremme på lave utslipp og energieffektivitet. Vi må sikre at industrien kan utvikle seg i en miljøvennlig retning uten at strenge miljøkrav medfører flytting av utslipp og karbonlekkasje. En god CO2-kompensasjonordning i en overgangsfase vil bidra til dette, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ifølge pressemeldingen.

— Lette byrden

Kraftprisene har steget i Norge som følge av at EU innførte kvotesystem i 2005, ettersom kraftprodusentene velter deler av sin kvotekostnad over på kundene.

«Dermed har også norsk vannkraft et CO2-påslag til tross for at kraften er utslippsfri. Dette har bidratt til å svekke industriens konkurranseevne sammenlignet med virksomheter i land uten slik klimaregulering,» skriver Regjeringen.

– Ordningen vil lette byrdene for den kraftintensive industrien og sørge for at god klimapolitikk kombineres med god industripolitikk. Den vil også bidra til å styrke bredden i industrien, sier nærings- og handelsminister Trond Giske i pressemeldingen.

Formålet med at EU åpner for statlig CO2-kompensasjon som er å oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk.

- Må fortsatt stille krav

Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet vil stille krav til industrien for at de skal få CO2-kompensasjon.

— Vi ser nytten av å ha industri i Norge som er underlagt strenge miljøkrav. Vi ser også helt klart problemene som oppstår hvis man flytter denne industrien til land med dårligere miljøkrav, slik som da Hydro flyttet deler av aluminiumsproduksjonen til Qatar. Dette ga høyere utslipp. Vi bør fortsatt kreve at industrien forplikter seg til å fortsette å sette ambisiøse mål for utslippskutt og energieffektivisering, sier Haltbrekken.