• Han ser ut som om han har sittet ti år i Stalins fangeleir, sa Irina Khalip om ektemannen Andrej Sannikov, som har sittet fengslet siden presidentvalget i Hviterussland desember 2010.

Det var første gang hun fikk se ektemannen på flere måneder, og overfor internasjonale nyhetsbyråer fremholdt hun at Sannikov jevnlig blir torturert og at han frykter for sitt liv.

Sannikov ble nummer to i presidentvalget for et drøyt år siden, og i likhet med en annen presidentkandidat — Nikolaj Statkevitsj - ble han dømt til lang fengselsstraff. De ble dømt for å ha skapt offentlig uro da 30.000 hviterussere demonstrerte mot valgfusk. Hviterusslands president, Aleksandr Lukasjenko, slo brutalt ned de fredelige protestene.

Utvider sanksjonene

EU svarte den gangen med sanksjoner, og 27. februar vil trolig unionens utenriksministre vedta å skjerpe straffetiltakene mot det brutale regimet ytterligere.

— Menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland er blitt kraftig forverret det siste året, og vi er nå klare til å utvide sanksjonene, sier en EU-diplomat til Aftenposten.

Samtidig forhandler Norge og EFTA-statene med Russland, Kasakhstan og Hviterussland om en frihandelsavtale. EU har lagt forhandlingene om frihandel med Hviterussland på is på grunn av menneskerettighetssituasjonen.

Europas siste diktatur

En rekke organisasjoner har dokumentert omfattende menneskerettighetsbrudd i alle de tre landene, men Hviterussland står i en særstilling med systematisk undertrykkelse av opposisjonen, ingen ytringsfrihet eller forsamlingsfrihet. Hviterussland omtales ofte som Europas siste diktatur.

Europadirektør for Human Rights Watch, Jan Egeland, blir svært overrasket da han får høre at Norge, som leder forhandlingene på vegne av EFTA, gjør dette.

- Dette er svært problematisk. Frihandelsavtaler er et signal om at man ønsker nærest og best mulig forhold til et land. I dette tilfellet burde man heller sende et signal om at Hviterussland har et avskyelig autoritært regime. Her bør Norge legge seg på EUs linje om maksimalt press, mener han.

Menneskerettigheter ikke tema

Norske myndigheter hevder at man forsøker å få inn ”klare formuleringer om menneskerettigheter” i en frihandelsavtale.

Aftenposten har gått gjennom EFTAs referater fra de fire forhandlingsrundene som har vært til nå. Menneskerettigheter har ikke stått på agendaen noen gang.

- Det er problematisk og ser rart ut at Norge forhandler om en frihandelsavtale med Hviterussland samtidig som EU er i ferd med å utvide sanksjonene. Hvis EU skjerper sanksjonene, spørs det om Norge kan fortsette disse forhandlingene, fremholder direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Ulf Sverdrup.

Han peker på at en frihandelsavtale med Russland er svært viktig for Norge, og at norske myndigheter egentlig ikke ønsket å snakke med hviterusserne.

EFTA og Russland ble enige om å starte frihandelsdiskusjoner i 2009, men så inngikk Russland en tollunion med Kasakhstan og Hviterussland.

- Russland satte som krav at Kasakhstan og Hviterussland måtte inkluderes i samtalene, noe Norge gikk med på. Hvis alt går på skinner, kan en avtale være klar neste år, sier en EFTA-kilde til Aftenposten.

Catch 22

Norge forhandler med alle de tre landene samlet, men det er også direkte samtaler med hvert enkelt land. Så langt har kun Norge forhandlet bilateralt med Russland, noe som er enklere fordi landet snart er medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det sikrer at russisk regelverk holder en viss standard.

- For å få en endelig frihandelsavtale må Norge også forhandle med de to andre landene. Det er en Catch 22-situasjonen. Norge må forhandle med Hviterussland hvis hele avtalen skal bli noe av, selv om landet ikke er med i WTO. Siden de tre landene er i en tollunion, kan det som fremforhandles med Russland, også bli gjeldende for de to andre, forteller EFTA-kilden.

Tidligere inngikk EFTA frihandelsavtaler med andre land etter at EU hadde gjort det, men de siste årene har EFTA fremforhandlet flere avtaler lenge før unionen.

— EFTA ser at man får et konkurransefortrinn overfor EU når man får frihandelsavtaler på plass tidligere, sier Sverdrup som peker på at noen av disse avtalene har lavere sosiale standarder enn EU.