• Det er i vår interesse at vi kan tilby lån til IMF. Vi gjør ikke dette bare for å gjøre internasjonal økonomi tryggere, men også for å trygge vår egen økonomi, sa Stoltenberg under sin halvårlige pressekonferanse.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) holdt onsdag sin halvårlige pressekonferanse, hvor han både oppsummerte halvåret som har gått og også luftet sine tanker om det kommende året.

Både 22. juli og finanskrisen var temaer Stoltenberg brukte mye tid på.

— Det er ikke spørsmål om vi vil merke den europeiske finanskrisen, men hvordan vi vil merke den, sa Stoltenberg under pressekonferansen.

Vil tilby lån på 55 mrd til IMF

Jens Stoltenberg kunne også kunngjøre at Norge vil tilby Det internasjonale pengefondet (IMF) et lån på 55 milliarder kroner.

EU har bedt IMF om hjelp til å løse krisen i euro-sonen.

- Det er i vår interesse at vi kan tilby lån til IMF. Vi gjør ikke dette bare for å gjøre internasjonal økonomi tryggere, men også for å trygge vår egen økonomi, sa Stoltenberg.

- Dette er ikke en gave, men en pengeplassering som bidrar til å stabilisere verdensøkonomien, og derfor også norske arbeidsplasser.

«Ikke nødvendigvis enig i alle krav»

IMF ble på 2000-tallet kritisert av venstresiden for å stille krav til låntagere, særlig i Afrika, som har vært preget av det som blir sagt å være en naiv tro på frihandel og uregulert økonomi.

Stoltenberg sa at han ikke nødvendigvis vil være enig i alle IMFs krav til europeiske land som må låne penger, men at han føler seg sikker på at pengefondet vil bidra til å stabilisere den europeiske økonomien.

— Det er ikke et høyresideanliggende å få orden i økonomien. Se på USA; skattelettelsene i USA har ikke gitt vekst, de har gitt gjeld. Dersom skattenivået hadde vært som det var på Bill Clintons tid, i stedet for å bli kuttet, hadde underskuddet i dag vært halvert, sa Stoltenberg.

- Land må selv få ned ledigheten og få opp veksten

Stoltenberg fortalte om et møte i Regjeringskvartalet få dager før 22. juli, hvor finanskrisen ble diskutert med blant andre sentralbanksjefen.

— Da så vi faren for et nytt tilbakeslag, etter krisen 2008-2009. I 2010 så vi tegn til bedring, men det meste vi har fått av økonomiske data siden da har gått i gal retning, sa Stoltenberg, og ramset opp vekstanslagene, anslagene for arbeidsledighet og renten på landenes gjeld.

— Det viktigste er ikke hva EU eller IMF gjør, men hva statene selv gjør. De må selv få ned arbeidsledigheten og få opp veksten. Bare slik vil de kunne betale tilbake gjelden. Island er et eksempel på et land som har gjenopprettet balansen i budsjettene og fått orden i sin økonomi.