Ekstremvær året 2011 har ført til forsikringserstatninger etter naturskade på i overkant av 1,4milliarder kroner, anslår Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Men det reelle tallet er langt høyere.

— Alt som er brannforsikreter automatisk dekket for naturskade i Norge,forteller Tonje Westby, kommunikasjonssjef i FNO. Itillegg til tallene fra naturskadeforsikringen, som dekker bygningsskader ogløsøre, kommer utbetalinger fra øvrige forsikringer som f.eks. dekning avredningsutgifter, avbruddstap, bil- og båtskader. Statens naturskadefond harerstatninger som følge av skader på private bruer, veier og anneninfrastruktur..

Og i tillegg til det igjen kommer menneskelige traumer, næringslivsproblemer og andre samfunnskostnader som følge av at deler av Norge var uten strøm og telefonforbindelse i flere dager.

Verre i -92

Ikke siden 1992 har været forårsaket mer skade. Nyttårsorkanen i -92 som la grunnlaget for ekstremværvarslingen slik vi kjenner den i dag. Orkanen ble varslet nyttårsaften 1991 vind av orkans styrke. Få registrerte dette værvarselet. Da uværet slo til i Møre og Romsdal, ble ødeleggelsene store.

En rapport fra Vestlandsforskning som kom ti år etter orkanen viste at de berørte kommunene har ikke blitt mindre attraktive for bosetting enn tidligere. Forsikringsbransjen ser også en tendens til at nyere bygg ikke tar godt nok hensyn til lokale klimaforhold. Og til tross for byggeforbud i strandsonen, bygges det mer enn noen gang. Selv all erfaring tilsier at det her mest værutsatt her.

Vil gi ut informasjon

Meteorologisk institutt har mye informasjon om hvor mye vind og nedbør som man må ta høyde for i Norge, og det er informasjon som de allerede i dag kan dele med kommuner og staten.

Men de ser at også flere kan ha nytte av slik informasjon, og planlegger nå en egen klimaservice-avdeling som skal samordne informasjonen.

På sikt skal informasjonen bli tilgjengelig på nett, i samarbeid med Noregs Vassdrags— og energidirektorat (NVE). Meteorologisk institutt ønsker å jobbe tett med blant annet Byggforsk og byggtekniske etater.

— Det er et stort behov for mer informasjon. På sikt vil vi lage nettjenester slik at det alle enkelt kan hente ut informasjon for beregning, forteller Hans Olav Hygen, klimaforsker i Meteorologisk institutt.

Mye informasjon kan Meteorologisk institutt allerede i dag gi ut, og statistikk som er enkel å hente ut er gratis.

Nyere bygg dårligere

Både FNO og Meteorologisk institutt har registrert en tendens i at nyere bygg oftere skades i ekstremvær.

— For noen år tilbake var man mer bevisst på værog klima. Man bygget tilpasset klimaet. Det eren tendens at det er mer skader på nyere bygg. Med merekstremvær vil vi få vi flere skader i fremtiden. Selv om det har blitt øktbevissthet i flere kommuner om dette i de senere årene, mener vi fortsatt atdet tas for lite hensyn til risiko for flom og ras i mange kommunersplanlegging, sier Westby.

Kommunene har en plikt ihenhold til plan- og bygningsloven til å kartlegge naturskaderisiko iarealplanleggingen

Men det blir neppe mulig å bygge slik at alle skader unngås i fremtiden.

— 100 prosent kan vi aldri unngå skader. Men med bedre informasjon kan vi dempe utbetalinger og traumer som folk får. Den samfunnsmessige belastningen kan reduseres, forteller Hygen.