Strømprisen kan bli enda dyrere i svært kalde og tørre perioder, men ekstra lave i perioder når regnet plasker ned og magasinene flyter over.

Det blir resultatet hvis myndighetene følger opp forslaget fra det ene utvalget som tirsdag la frem sin rapport om sjøkabel eller høyspentmaster i Hardanger. Utvalg 3 foreslo at BKK-området så snart som mulig blir et eget prisområde.

Kan få ekstremt høye priser

— Dette vil være uheldig for forbrukerne, spesielt for næringslivet. For bedriftene vil det bli svært vanskelig å budsjettere energikostnaden, sier analytiker John Brøttumsmo i meglerselskapet Bergen Energi.

Han får støtte fra seksjonssjef for produksjonsforvaltning i BKK, Erik Spildo.

  • Et slikt system vil skape dramatiske prisutslag begge veier. I noen perioder vil man kunne få ekstremt høye priser, mens i andre perioder kan strømprisen bli mye lavere enn den ellers ville vært. Dette er ikke sunt for et marked, og det er ikke en situasjon vi ønsker oss.

Spildo sier at fordi det ikke er noen kraftkrevende industribedrifter i BKK-området, må prisøkningene her bli ekstra store for at det skal gi ønsket effekt på forbruket.

- Uforutsigbar fra før

At strømregningen kan bli enda mer uforutsigbar, bekymrer ikke gartner Bård Lyssand i Hagavik i Os.

  • Strømprisen er så uforutsigbar fra før. Vi har drevet siden 1937, og kommer til å holde ut uansett.
  • Dessuten bruker vi både gass og strøm. Når strømprisen er høy, bruker vi så lite strøm vi kan og bruker heller mer gass, sier Lyssand.

Lyssand gartneri betaler flere millioner kroner i året for strøm.

— I fjor betalte vi 3.684.000 kroner for oppvarming, og rundt to millioner var nok strøm, sier Bård Lyssand.

Børssensitiv informasjon

NHH-professor Einar Hope, en av Norges fremste energieksperter, sier at hensikten med denne typen regulering er å bruke prismekanismen for å skvise forbruket i ekstreme situasjoner.

— Det er viktig at det ikke oppfattes som at man dermed får en permanent høyere pris, sier han.

Det er Statnett som systemansvarlig som bestemmer inndelingen av prisområdene, også kalt elspotområder.

Statnett varsler endringer til kraftmarkedet via Nord Pool Spot (kraftbørsen).

Sist Statnett endret inndelingen, var 15. mars i fjor. Da ble Vestlandet gjort til eget prisområde (NO 5).

- Prisområde 5 lite nok

  • Vi synes det prisområdet vi fikk i mars (se fakta) er lite nok. Blir grensene satt til det såkalte BKK-området, får vi mye mindre fleksibilitet, sier Erik Spildo.

BKK er dominerende produsent, og får en utfordrende oppgave i å sette riktig pris i ekstreme situasjoner, mener han.

  • Nettet har som kjent begrenset kapasitet. I tørre og kalde vintrer vil vi derfor måtte sette prisen svært høyt for å holde igjen vann i magasinene.
  • Tilsvarende vil vi i våte perioder, der magasinene holder på å renne over, måtte sette prisen lavt for å øke forbruket. Det vil tross alt være bedre å få noe betalt enn ingen ting for vannet, sier Spildo.

Det er nettopp dette som er poenget med egne prisområder. Det er ressursene innenfor området og overføringskapasiteten som skal være avgjørende for prisen, forklarer han.

Tror småkraftverkene taper

Hvis forslaget om eget prisområde tas til følge, vil strømregningen sprette opp og ned i takt med endringer i været.

Verre kan det bli for småkraftverkene, som ikke kan levere i tørre perioder. De kan oppleve økonomisk tap hvis prisene om høsten blir ekstra lave. Vi i BKK har magasiner, og vil ikke nødvendigvis tape. Men vi vil nok få mer ujevne resultater, sier Spildo.

Hundreårsvinter i fjor

En rapport som utvalg tre har bestilt av Bjerknessenteret, vurderer dagens og fremtidig vintervær i BKK-området. Ifølge Bjerknessenteret er det liten grunn til å forvente at hyppigheten av kalde og tørre vintre vil øke de neste ti årene. I rapporten blir vinteren 2009-2010 kategorisert som spesielt kald, og en type vinter som det bare forekommer én av på hundre år.

— Da fikk vi vanvittig høye strømpriser i Midt-Norge, men langt mindre utslag i Oslo og Bergen, sier Brøttumsmo.

Som eksempel viser han til 22. februar i fjor. Da var timeprisen i Midt-Norge på det høyeste oppe i over 11 kroner pr. kilowattime (kWh), og snittprisen det døgnet fire kroner pr. kWh. Selv om det var ekstremt kaldt også i Bergen og Oslo, gikk ikke prisen her høyere enn til 1,20 kroner pr. kWh.

Brøttumsmo vil ikke spå om Bergen kan få like store utslag som i Midt-Norge hvis det blir eget prisområde her.