Mens den samlede, temperaturkorrigerte energibruken i norske boliger økte med 55 prosent i perioden 1970–1990, var økningen kun på 3 prosent i perioden 1990–2009. Dette til tross for at befolkningsveksten og velstandsveksten har vært høyere enn forutsatt i denne perioden.

– Vi har sett dette over tid, men det er svært interessant å se hvorfor det samlede energiforbruket flater ut i den siste 20-årsperioden, sier direktør i Norges vassdrags— og energidirektorat (NVE), Per Sanderud.

Mindre boliger

På oppdrag fra NVE har Vestlandsforskning undersøkt energibruken i norske husholdninger siden 1990 for å finne årsakene til denne utflatingen.

De har kommet frem til at den viktigste grunnen til denne energieffektiviseringen skyldes mindre vekst i boligarealet pr. person etter 1990 enn før 1990.

En del av forklaringen ligger i at det bygges mindre boliger, det er en økende grad av urbanisering som medfører mindre boenheter i tillegg til sterkt økende boligpriser.

Den nest viktigste forklaringen til energieffektiviseringen de siste 20 årene, er at vi bruker mindre energi pr. kvadratmeter pr. år.

Fikser eldre boliger

– Dette skyldes en rekke faktorer, men den viktigste er at man har klart å gjøre eldre boliger mer energibesparende, sier Sanderud.

Det kan være for eksempel etterisolering og nye vinduer, og forbedring av klimaskallet i eldre boliger trekkes frem som særlig interessant i rapporten fordi dette er tiltak som har hatt relativt liten oppmerksomhet fra myndighetene.

I den grad oppmerksomheten har vært rettet mot privatboliger og energisparing, har det vært overfor nye boliger, i form av å endre byggeforskriftene, heter det i rapporten.

– De offentlige virkemidlene har hovedsakelig vært rettet mot næringsbygg og industri, mens begrensede virkemidler har vært rettet mot husholdningene. Rapporten viser at folk tar energihensyn når de først pusser opp eldre hus. Det viser at informasjon rundt dette er viktig, sier Sanderud.

Støtte uten betydning

Svært mye har skjedd på folks eget initiativ, uavhengig av lovkrav og uten økonomisk støtte.

I rapporten hevdes det at økonomiske støttetiltak knapt har betydd noe for energisparingen, med unntak av støtten til luft/luft-varmepumper som ble innført i 2003.

En viktig bidragsyter til energisparing i den siste 20-årsperioden har nettopp vært innføring av varmepumper og utfasing av oljefyrer.En bakenforliggende faktor har vært stigende energipriser, spesielt på 2000-tallet, som ifølge rapporten nok har betydd mye for energisparing i bygg, avvikling av oljefyring og innføring av varmepumper.

Når det gjelder tilgang på bedre teknologi i perioden, trekkes også varmepumper frem som det produktet som trolig har bidratt mest til å dempe energibruken.

– Har ikke all den nye elektronikken vi har fylt husene våre med den siste 20-årsperioden hatt noen innvirkning på energiforbruket? – Det har hatt liten effekt. Vi bruker nok mer strøm til elektronikk, men de elektriske apparatene vi omgir oss med, er blitt mye mer energieffektive i denne perioden. Særlig viktig er det at man ser etter et godt energimerke når man velger produkt, det vises på strømregningen, sier Sanderud.

Varmere ute

Endret klima og høyere utetemperaturer er den tredje hovedforklaringen for energiutflatingen de siste 20 årene.

Med bakgrunn i funnene i rapporten, vil veksttakten i boligarealet de kommende to tiårene være en viktig faktor i å bestemme husholdningenes energibruk. Vestlandsforskning anslår at om vi klarer å unngå en økning i boligarealet pr. person etter 2009, vil den samlede veksten i energibruken bli rundt 30 prosent mindre enn den hadde vært med vekst i boligarealet pr. person.

– Men en forventet sterk befolkningsvekst vil bety at total arealbruk og total energibruk i husholdningene kan komme til å øke, selv om det er en trend mot mindre boliger. Det er derfor viktig at det fortsatt holdes fokus på energibruk i norske boliger, sier Sanderud.

– Dersom vi klarer å begrense veksten i den totale energibruken i husholdningssektoren fremover, vil det redusere behovet for utbygging av ny kraftproduksjon, sier han.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook.