Manglende fagkunnskap. Manglende kompetanse. Det var de ærlige forklaringene som ble oppgitt da rapporten i forrige uke forelå om hvorfor splitter nye norske motorveier er rammet av telehiv.

Nå viser det seg at dette bare er halve forklaringen. Aftenposten kan i dag dokumentere at veimyndighetene visste akkurat hvor dypt frosten stikker der veier er bygget for titalls milliarder kroner, men at man helt bevisst har latt være å grave så dypt som denne kunnskapen skulle tilsi. Dette gjelder ikke bare motorveistrekningene Aftenposten tidligere har omtalt, som E16 i Bærum og E18 ved Askim. Det gjelder i praksis alle nyere norske veier.

— Vi går inn i dette med åpne øyne. Vi vet at det kan bli problemer, sier professor Inge Hoff ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er fagansvarlig for faget «Planlegging og bygging av infrastruktur» ved NTNU, og satt selv i ekspertgruppen som gransket veiene med telehiv. Han var det eneste medlem av gruppen som ikke er ansatt i Vegdirektoratet eller Statens vegvesen region øst.

Store sprik

Veibygging styres av Vegdirektoratets Håndbok 018. I et vedlegg til denne manualen ligger en oversikt over det som kalles frostmengde for alle norske kommuner. Frostmengde er kort fortalt en oversikt som viser hvor kaldt det er, og hvor lenge det er kaldt. Det gir en tallverdi som kan legges inn i en vedlagt tabell som viser hvor dypt man må grave for å sikre seg mot frost og dermed telehiv.Problemet er at denne tabellen ikke blir brukt.

Hvis den hadde blitt brukt på E18 i Østfold, så måtte veibyggerne gravet seg 1,95 meter ned i bakken da veien ble laget. Det gjorde de ikke. Gravingen ble begrenset til 1,6 meter. På E16 mellom Wøyen og Bjørum er forskjellen mellom faktisk behov og hva som ble gjort, enda større. Der ble det gravd 1 meter dypt, men tabellen viser at frosten går 1,8 meter ned i bakken. Under bygging av riksvei 2 mellom Kløfta og Nybakk gravde veibyggerne seg 1,2 meter ned på det meste av strekningen. Dybden ble øket til 1,6 meter enkelte steder. Tabellen viser imidlertid at frosten går 2,3 meter ned i bakken.

Kostnader

Dybdene gjelder hvis man skal frostsikre med sand, grus og stein, det som er vanligst brukt i Norge.

— Er dette en viktig årsak til at det blir telehiv?

— Ja, hvis vi hadde bygd så tykt som det denne tabellen sier, så ville det ikke blitt telehiv på veiene, sier professor Inge Hoff.

— Hvorfor brukes ikke tabellen?

— Det er på grunn av kostnader, og fordi Vegdirektoratet mener at deres erfaring tilsier at det stort sett går greit uten å grave så dypt, altså med lavere sikkerhetsmargin. De erkjenner at det da fryser gjennom, men mener at telehivproblemene ikke vil bli store, forklarer han.

Erfaringer

På bakgrunn av sine egne erfaringer har Vegdirektoratet laget en egen liste for hvor dypt det skal graves, og den angir betydelig lavere verdier enn tabellen i håndbokens vedlegg. Men siden Vegdirektoratets liste står i selve håndboken, så overstyrer den tabellen i vedlegget. Det betyr altså at myndighetene vet de ikke graver dypt nok til å unngå frost.

Hoff mener veibyggingen bør endres, og sier det for de mest trafikkerte veiene, spesielt europaveier, må lages bedre fundament.

— Jeg mener at vi burde bygd de viktigste veiene mer solid. Telesikring er en ting, men mer solide veier har flere gevinster. Det blir også mindre annen skade på veien, det vil si mindre spordannelser og mindre oppsprekking av veibanen. Det betyr at veiene får en lengre holdbarhet, forklarer han.

Hva mener du om Vegvesenets praksis? Si din mening under!