— Det er noe med bittet. En særegen konsistens og smak vi har utviklet i tiår her på Os. Det er ikke enkelt å kopiere det unike i et industribakeri. Vi tror ikke Vestlandslefsa blir det samme produktet etter flyttingen til Trøndelag, sier tillitsvalgt Stian Kyte ved Toro Os.

Bedriften har produsert vestlandslefser i over 50 år. Til våren er det slutt. 20 arbeidsplasser nedlegges, og produksjonen flyttes til Lierne Bakeri i Nord-Trøndelag.

— Vi synes jo selvfølgelig at dette er trist, og forstår heller ikke beslutningen. Vestlandslefsa har gått med et overskudd på 7-8 millioner årlig de siste årene. Vi forstår at produksjonen må utvides i takt med markedet. Men vi mener det burde vært gjort her som kunnskapen ligger, sier Stian Kyte.

Krotalefse

Bak lukkede dører i Os kjevles, stekes, skjæres, bløtes, smøres, brettes og pakkes 10-12 millioner vestlandslefser i året. Mer enn to lefser per nordmann. De ansatte mener markedet er klart for enda mer. Det mener også Rieber & Søn-ledelsen. Men de har vedtatt å utvide produksjonen via flytting til Trøndelag.

Lefsebakerne fra Os er skuffet, men det produseres fortsatt på høygir i Os. Kjevlemaskinen sluker deigen, som for å bevise at den kan bedre enn noen moderne trønderapparatur. Maskinen er spesialutviklet av et lokalt verksted i bygden, en slags Os-utgave av Reodor Felgen.

— Vi har selv forsøkt å produsere vestlandslefsa på topp moderne industriutstyr. Resultatet ble litt som kjeks, forteller Stian Kyte. Han forteller om lefsens stolte tradisjon, og noen av hemmelighetene som trønderne må finne ut av.

For Vestlandslefsa er en såkalt krotalefse. Det vil si at den har små hull i seg. Det er avgjørende både for stekingen og ikke minst bløtingen etterpå. Kyte forklarer at resultatet blir en helt unik konsistens. Det såkalte bittet, som kanskje avgjør publikums forkjærlighet for den vestnorske favoritten.

- Og dette greier ikke trønderne?

— Vi har som sagt prøvd med moderne industrimaskiner som ikke er spesiallaget. Det lar seg nok gjøre å lage et produkt. Men vi tviler på at det blir det samme, uttaler Kyte.

Forsinket

I Rieber & Søn-ledelsen er de overbeviste om at Vestlandslefsa blir like god om den er produsert i de dype skogene i Nord-Trøndelag. Men de innrømmer at flytteprosjektet er litt forsinket. Lønnsomheten i eksisterende produksjon kan de ikke kommentere.

— Planen er fortsatt å flytte produksjonen 31. mai. Når det gjelder tid, er vi litt forsinket, men tror vi skal hente inn igjen det tapte i de kommende månedene, sier kommunikasjonsdirektør Geir Mikalsen i Rieber & Søn.

- Og det baketekniske?

— Vi har gjort tester i produksjon både med kjevling, jevning, baking og steking. Det har vært vellykket. Vi har foreløpig ikke kjørt en fullskala gjennomgående test på hele produksjonslinjen, forteller kommunikasjonsdirektøren.

Rieber-konsernet har utredet utvidelse i Os og andre lokaliteter lokalt som løsning for lefseproduksjonen. Etter at de kjøpte Lierne Bakeri, fremstod dette som det beste alternativet.

— Hvor mye må investeres for at Vestlandslefsa også skal trives i Trøndelag?

— Direkte knyttet til flyttingen av Vestlandslefsa må vi gjøre noen småinvesteringer på produksjonslinjen i Lierne, til noen hundre tusen kroner. På Os måtte vi ha investert et tosifret millionbeløp av betydelig størrelse. Men Os fremstod i utredningen som et såpass dårlig alternativ at vi vurderte flere andre muligheter som flytting til nye lokaliteter, sier Geir Mikalsen.

I fabrikken undrer de seg likevel. De mener lefsen er blitt et ikon folk er svært kresne på. De forteller om den gangen de forsøkte å bytte smør. Da kom det straks klager fra de Toro-ansatte i Arna, som spiste lefser i kantinen. - Skjønner du? Man tukler ikke med lefsen til folk.

Hva synes du om at Vestlandslefsa blir trøndersk? Si din mening i kommentarfeltet!

BITTET: - Det kreves helt unikt utstyr og kunnskap for å lage Vestlandslefsa. Kjennerne fremhever det litt seige bittet. Jeg tror ikke lefsen blir den samme når det skal produseres med industrimaskiner i Trøndelag, sier tillitsvalgt Stian Kyte ved Toro Os.
EIRIK BREKKE
KROTALEFSE: Ser du etter har Vestlandslefsa noen små hull. Derfor er den en såkalt krotalefse, bakt med en helt spesiell metode. - Hullene er kritiske både for steking og bløting etterpå. Og skaper den helt spesielle Vestlandslefsa-følelsen, sier tillitsvalgt Stian Kyte ved Toro Os.
EIRIK BREKKE