Ved stengetid hadde Londons FTSE 100-indeks falt 1,01 prosent, DAX-indeksen i Frankfurt med 2,19 prosent og CAC 40-indeksen i Paris med 1,92 prosent. Også fra Zürich, Milano og Madrid ble det meldt om kraftig nedgang.

I Oslo ble torsdagens stupbratte fall fulgt av en nedgang på 0,48 prosent.

Det bratte fallet i Europa fulgte etter en klar nedgang også på de fleste av børsene i Asia fredag, og i New York og Europa dagen før.

I de siste tre månedene har den tyske DAX-indeksen falt 28 prosent, OMX-indeksen i Stockholm 24 prosent og Dow Jones i New York 14 prosent.

Ny pessimisme

Den plutselige og fornyede pessimismen på verdens børser denne uka skyldes at markedet for alvor har begynt å frykte at det kan gå mot nye nedgangstider, bare to år etter den forrige resesjonen.

Det som fikk det til å tippe over for investorene, var en rapport fra investeringsbanken Stanley Morgan torsdag om at verden står på kanten av en ny resesjon. JP Stanley fulgte opp med en lignende vurdering fredag.

De kom samtidig med nye data om svak industriproduksjon i USA, svake veksttall i Tyskland, Frankrike og hele eurosonen og et varsel fra sentralbanken i USA om at man ikke skal vente noen vekst å snakke om der de neste to årene.

Det er særlig utsiktene til langvarig svak vekst i USA som skaper frykt. Det var ikke minst en brå og uventet svekkelse i Philadelphia Fed-indeksen, som måler stemningen og utsiktene for næringslivet på USAs østkyst, som satte en støkk i markedet. Philly Fed pleier å være en god indikasjon på hvor sysselsettingen går.

Bank ned, gull opp

Bakom det hele ligger også gjeldskrisen i Europa og frykten for en bankkrise dersom land som Hellas, Irland og Spania til slutt må sanere gjelda og bankene må avskrive lån.

Frykten for en bankkrise, som også ville få følger i USA, reflekteres i at bankaksjene de siste dagene har vært blant de hardest rammede. Særlig franske banker som er svært eksponert mot Hellas, har fått svi.

Utsiktene til svakere vekst og nye nedgangstider reflekteres i nedgangen både for bankaksjer og for aksjer i konjunkturfølsom industri.

Samtidig fyker prisen på gull i været fordi investorer søker en trygg havn for pengene sine. Utenom gull er det først og fremst statsobligasjoner fra USA og de mest solide økonomiene i Nord-Europa som er ettertraktet.

Markedet er åpenbart ikke enig med kredittvurderingsbyrået Standard & Poor's, som nedgraderte USAs kredittverdighet, og mener at amerikanske lån fortsatt er noe av det sikreste man kan investere i.

Gjeldskrisen

Bakteppet for den pessimistiske stemningen og utsiktene til at det kan gå mot lav vekst eller regelrette nedgangstider, er den akutte situasjonen som har utviklet seg både i USA og i Sør-Europa når det gjelder statsgjeld.

Gjennom mange år har land på begge sider av Atlanteren finansiert velferdsstater, kriger og eventyrlige profitter i markedet med stadig mer lån, som politikerne og bankene plutselig frykter ikke kan tilbakebetales.

Dermed er det iverksatt nedskjæringer og andre tiltak for å få redusert underskuddene og få bukt med gjelda. Dette kan samtidig undergrave mulighetene for å senke den rekordhøye arbeidsløsheten og dermed øke forbruket og den økonomiske veksten.

Stimulering

Enkelte økonomer mener at det ikke er nedskjæringer, men store stimuleringspakker for å få sving på økonomien som trengs.

I fjor lanserte USAs sentralbanksjef Ben Bernanke på denne tiden QE2, et program for oppkjøp av amerikanske obligasjoner som i virkeligheten innebar trykking av penger.

Ifølge en kommentar hos nyhetsbyrået Reuters er det mange i markedet som håper på en QE3 når Bernanke holder sin årlige Jackson Hole-tale neste uke.

Men utsiktene til det er ifølge Reuters minimale etter at den republikanske presidentkandidaten Rick Perry denne uka sa at det ville være landsforræderi om sentralbanken nå trykker mer penger.