Statsgjeldskrisen i eurolandene og voksende budsjettunderskudd i USA kan i verste fall drive de rike landene i verden inn i nye økonomiske nedgangstider.

For annen gang på et halvt år nedjusterer Det internasjonale pengefondet (IMF) sine anslag for veksten i verdensøkonomien.

Tilbakeslaget i eurolandene i EU blir større enn tidligere anslått.

Høy ledighet

I april anslo IMF at veksten i globale økonomi kommer til å bli 3,5 prosent i år og 4,1 prosent neste år. Nå er denne prognosen nedjustert til en vekst på 3,3 prosent i år og 3,6 prosent neste år.

Også i juli senket IMF de økonomiske utsiktene.

Arbeidsledigheten kommer derfor trolig til å holde seg høy i mange deler av verden, ifølge de nye IMF-anslagene

Utenforlandet Norge

Norge er omtrent det eneste industrilandet hvor IMF spår at det kommer til å gå bedre enn tidligere antatt, både i år og neste år.

I april anslo Pengefondet at veksten i norsk økonomi kom til å bli på 1,8 prosent i år og 2 prosent neste år. Nå er vekstutsiktene oppjustert til 3,1 prosent i år og 2,3 prosent i 2013.

Det er omtrent identisk med Finansdepartementets nye anslag, som ble presentert i nasjonalbudsjettet i går (3,1 prosent vekst i år og 2,5 prosent neste år).

Politisk tillit

IMF-økonomene legger hovedansvaret for den voksende usikkerheten på politikerne i USA og eurolandene i EU som ikke har klart å gjenreise tilliten til at de skal klare å takle de økonomiske utfordringene på mellomlang sikt.

De økonomiske krisene i Europa og USA sprer seg til andre deler av verden, og fører til lavere vekst og større usikkerhet også der, fastslår IMF.

I mange av utviklingslandene og vekstøkonomiene i verden, som Kina, India og Brasil, kommer veksten likevel til å holde seg relativ høy, men er likevel nedjustert på grunn av den svakere utviklingen i de rike landene.

IMF tegner ikke et helsvart bilde av utsiktene. Hvis europolitikerne lykkes med å få på plass forslag om en bankunion og en budsjettpakt for å begrense veksten i budsjettunderskuddene, kan veksten neste år bli høyere enn anslått.

De nye IMF-tallene legges frem samtidig som verdens finanselite samlet i Tokyo til det årlige høstmøtet i tvillingorganisasjonene IMF og Verdensbanken.

Positivt i Afrika

IMF ser derimot litt lysere på utsiktene i Afrika. De spår en samlet vekst på 5,0 prosent i landene sør for Sahara i år, og en vekst på 5,7 prosent neste år. Anslaget for inneværende år er rett nok nedjustert med 0,1 prosent, mens pengefondet fastholder sin tidligere prognose for neste år.

Ghana og Elfenbenskysten vil ifølge IMF toppe listen i regionen, med en økonomisk vekst på over 8 prosent. De oljeproduserende landene Nigeria, Angola og Gabon vil også oppleve solid vekst, tror pengefondet.

Afrika kan dermed stå foran samme utvikling som Sørøst-Asia og Latin-Amerika tidligere har opplevd, tror ekspertene. Et skår i gleden er det imidlertid at Afrikas største økonomi Sør-Afrika vil måtte nøye seg med en vekst på 2,6 prosent i år. Neste år blir veksten på 3,0 prosent, spår IMF.

Selv om veksten i Afrika sør for Sahara er gledelig, er det likevel langt fram. Regionen står i dag bare for 2,5 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt, eller 1,3 prosent om man holder Sør-Afrika og Nigeria utenfor.