I tillegg fører prisfall på CO2-kvoter til at bedrifter kan miste interessen for å investere i renere energi.

Økonomiske nedgangstider kan være bra for miljøet fordi utslippet av klimagasser reduseres. Men det kan samtidig bremse viljen til å satse på fornybar energi.

Aldri tidligere har det globalt vært investert mer i solenergi, vindkraft, biodrivstoff og andre alternative energiformer.

Økt produksjonskapasitet fører normalt til mer konkurranse og billigere strøm for husholdningene og bedriftene. Produksjonen av fornybar energi er i de aller fleste land sterkt subsidiert.

Overkapasitet

Siden årsskiftet er det kommet flere meldinger om at markedet for «grønn økonomi» kan være i ferd med å nå en grense:

  • Verdensmarkedet for produksjon av utstyr til vindkraft og solenergi er preget av overkapasitet og prisfall.
  • Prisene har falt 4-10 prosent det siste halvår, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.
  • Verdens største produsent av vindmøller, danske Vestas, tapte over 1 milliard kroner i fjor og har sagt opp over 2000 ansatte, 1300 av dem i Danmark.
  • I Norge halverer solcelleprodusenten REC (Renewable Energy Corporation) produksjonen og har sagt opp over 700 ansatte.
  • Amerikanske solaksjer stupte 49 prosent i fjor, men har tatt igjen 12 prosent av fallet hittil i år.
  • Salget av elbiler, en flaggsak for president Barack Obama i valgåret, er blitt en flopp. General Motors (GM) har stanset produksjonen i 12 uker og permitterer bilarbeidere.
  • Prisene i det europeiske markedet for handel med utslippskvoter har kollapset, ifølge avisen Financial Times.

Klimapolitikk fra baksetet

EU etablerte i 2005, før finanskrisen og nedgangstidene fra 2008-09, et marked for handel med utslippskvoter.

Men klimapolitikken er de siste årene kommet helt i skyggen av arbeidet med å løse statsgjeldskrisen i flere av eurolandene etter finanskrisen, og gjenreise den økonomiske vekstevnen.

Bedrifter som i sin produksjon bidrar til utslipp av klimagassen karbondioksid (CO2), er pålagt å kjøpe CO2-kvoter tilsvarende sine egne utslipp.

Det samme regimet gjelder i Norge.

Prisfall på CO2

Prisen for utslipp av CO2 har falt kraftig, fra rundt 30 euro pr. tonn før finanskrisen til 18 euro i fjor til rundt 8 euro i dag.

Dette lave prisnivået vil vare så lenge europeisk økonomi ennå ikke har begynte å vokse igjen, sier Stig Schjølset.

Han er leder for europeisk karbonanalyse i britiske Thomson Reuters Point Carbon.

–  At kvoteprisen er lav betyr ikke nødvendigvis at systemet ikke fungerer. Når CO2-prisen faller betyr det bare at man kan nå det fastsatte klimamålet til en lavere pris, sier han.

Det pågår en omfattende debatt i EU om kvotemarkedet fungerer med så lave CO2-priser.

EUs klimamål er å redusere CO2-utslippene i 2020 med 20 prosent fra 1990-nivået.

–  Det EU-politikerne spør seg om nå er om klimamålet bør økes til 25 eller 30 prosent. Å øke klimamålet innebærer at det vil deles ut færre kvoter og dermed at kvoteprisen trolig vil øke, sier Schjølset.

Hvis EU velger å beholde 2020-målet antar han at CO2-prisen kan komme til å holde seg på et lavt nivå under 10 euro pr. tonn i mange år fremover.

–  Bekymringen med den lave kvoteprisen i dag er at det blir tatt uriktige investeringsbeslutninger. Det kan være investeringer i en teknologi som ikke er lavkarbon og som bedriftene vil måtte leve med i mange år fremover. Det kan føre til fortsatt høye CO2-utslipp ikke bare om fem år, men kanskje 30 år frem i tid.

Da har man et problem, sier Schjølset.