— Når ting går veldig dårlig i enkelte land, så ser vi at de blir noe mer proteksjonistiske. Handelen blir dermed ikke så internasjonal som en hadde forventet seg, og det går utover oss som står på utsiden og vil inn. Men nå håper vi at samarbeidspartnerne våre har en lettere hverdag, noe som også vil gjøre vår virksomhet bedre, sier administrerende direktør i Janus, Arne Fonneland.

Det er oppmuntrende at vi nå endelig ser tegn til ny økonomisk vekst i euroområdet Finansminister Sigbjørn Johnsen

Finansiering manglet

Janus var et av selskapene som virkelig fikk kjenne eurokrisens dønninger da det smalt. Med både kunder, produksjon og leverandører i Sør- og Mellom-Europa, ser de svært positivt på at vinden nå blåser i riktig retning.

For tidligere i uken kom beskjeden om at Eurosonen er ute av en 18 måneder lang resesjon med en vekst i andre kvartal på 0,3 prosent, ifølge Eurostat. Ett og et halvt år med resesjon er dermed forbi.

— Vi hadde et par tilfeller i fjor hvor vi vant anbud, men prosjekter ble satt på vent fordi at finansieringen manglet. Det er håp om at dette kan endre seg nå som nasjonaløkonomien, og spesielt i Sør-Europa, sakte men sikkert ser ut til å bedre seg. Da håper vi at prosjektene kan iverksettes igjen, sier Janus-direktøren.

Det skal ifølge Fonneland være snakk om mange millioner kroner som står på vent.

Tysklandskjempen

— Det er positivt at økonomien i Euroområdet kanskje er i ferd med å snu, men etter vår mening er omslaget usikkert, sier fagdirektør i Finans Norge, Erik Johansen.

For å styrke et lands økonomi er det hovedsakelig to virkemidler som kan brukes: Pengepolitikk og finanspolitikk.

I etterkant av krisen er det i eurosonen blitt kjørt en ekspansiv pengepolitikk med lave renter og likviditetskjøp. Det er mye på grunn av dette at omslaget nå synes å komme, nettopp fordi at sentralbankenes virkemidler stimulerer investeringsviljen og bidrar til optimisme i markedene.

Finanspolitikken er det imidlertid større diskusjon om, og det menes fra flere hold at Tyskland, eurosonens største økonomi, i enda større grad burde stimulert etterspørselen gjennom sine egne budsjetter.

— Det er en enorm ledighet og store utfordringer i Europa. En kraftigere finanspolitikk ville virket stimulerende, og vi registrerer at mange mener at Tyskland burde tatt mer ansvar, sier Johansen.

Ledigheten må ned

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) sier til Bergens Tidende at oppgangen i euroområdet er viktig også for norsk økonomi.

— Det er oppmuntrende at vi nå endelig ser tegn til ny økonomisk vekst i euroområdet, og omslaget er i tråd med anslagene for internasjonal økonomi som vi la til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2013. Imidlertid er oppgangen foreløpig ganske beskjeden, og utviklingen framover er usikker, sier Johnsen.

Han viser til at produksjonen i de mest kriserammede eurolandene fortsatt faller, og at arbeidsledigheten er rekordhøy.

— Det som er viktig, er å få sysselsettingsveksten nok opp til at ledigheten reduseres. Det kan dessverre fortsatt ta noe tid før euroområdet kommer dit, og krisen er ikke over før ledigheten har kommet ned, sier Johnsen.

LES OGSÅ: