Deler av norsk arbeidsliv skriker etter arbeidskraft. Men det er ikke statens oppgave å forsyne norske bedrifter med søreuropeere på jobbjakt, mener arbeidsministeren.

Norsk økonomi går så det suser, og ferske prognoser fra Nav viser at det trolig vil skapes 70.000 nye jobber innen utgangen av 2013. Som Aftenposten skrev i går er det blant annet skrikende behov for ingeniører og andre spesialister med realfagkompetanse, men også i helse— og omsorgssektoren er det nødvendig med flere hender.

Samtidig har arbeidsledigheten i Spania passert 23 prosent, og det siste året har det vært en kraftig prosentvis økning i antallet søreuropeere som kommer til Norge for å finne seg en jobb. Noen av dem lykkes, mens mange faller utenfor på grunn av mangel på språkkunnskaper og relevant erfaring.

- Lov og rett til å søke arbeid i Norge

–  Det er dypt tragisk at det er mange unge mennesker som ikke får jobb i sine hjemland, og jeg forstår at disse søker jobb der det er mulig, også i Norge. De har lov og rett til å søke arbeid i Norge og rett på assistanse og veiledning fra Nav.

— Men vi har et etterspørselsstyrt arbeidsmarked, og utover dette har vi ingen forpliktelser for denne gruppen, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap).

Må legge mer til rette

Men organisasjonen Akademikerne, som representerer 163 000 høyt utdannede arbeidstagere, mener Regjeringen bør gjøre langt mer for å legge til rette for å integrere søreuropeere i norsk arbeidsliv.

– Vi trenger en systematisk plan der politiske myndigheter går inn og ser på hvilke områder det er nødvendig med arbeidskraft. Dette må kobles opp mot informasjon om i hvilke land det finnes ledig arbeidskraft, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.

– Men er det ikke denne jobben Nav Eures gjør i dag?

– Eures gjør en god jobb på oppdrag for arbeidsgivere som på forhånd vet at trenger arbeidere, men vi mener dette må skje mer systematisk, ved for eksempel å legge til rette for språkopplæring i det aktuelle landet. Dette kan gjerne skje i samarbeid mellom begge landene og mulige fremtidige arbeidsgivere, sier Aarbakke.

–  Det er ikke første gang det kommer arbeidsinnvandrere til Norge, hvorfor mener dere at dette er nødvendig akkurat nå?

– De fleste som har kommet tidligere har ikke representert høykvalifisert arbeidskraft. Det har ofte vært polakker som jobber i byggebransjen eller svensker som jobber i service- og restaurantbransjen. Det som skjer nå er nytt, sier Aarbakke.

Må ha arbeid å tilby

Bjurstrøm er ikke enig med Aarbakke. Hun mener at det ikke er behov for en slik løsning i dag.

– Det er det to grunner til: Det har ikke vært en eksplosiv økning i pågangen foreløpig. I tillegg viser tilbakemeldingene jeg får at bedriftene som trenger arbeidskraft selv er gode til å rekruttere. Her har den enkelte bedrift også et ansvar, og jeg er skeptisk til at staten skal ha en sterk rolle som formidler mellom spansk arbeidsliv og norske bedrifter, sier Bjurstrøm. – Kan søreuropeerne bli de nye svenskene eller polakkene i norsk arbeidsliv?

– Mine folk sier at arbeidsinnvandring fra Sør-Europa tradisjonelt sett ikke har vært permanent, noe som har vært betinget i klima og kulturelle årsaker. Men det er vanskelig å si hvordan det blir fremover, og det er veldig synd om folk kommer hit med gale forventninger, sier Bjurstrøm.

– Så Norge skal ikke være en redningsbøye?

– For europeiske arbeidstagere, nei, det skal vi ikke. Arbeidsinnvandringen er et gode for Norge, men det er bare når vi har arbeid å tilby, sier Bjurstrøm.

Er du enig med Bjurstrøm? Si din mening i kommentarfeltet eller på våre facebooksider!