— Jeg bruker mesteparten av feriepengene på ferie. Jeg sparer resten av året, sier Lill Aarrestad (41), som sammen med tanten Anne-Kate Westlye (60) har tenkt seg til Kreta nå i mai.

— Og jeg får igjen litt på skatten, sier Westlye.

Hun vil bruke rundt halvparten av feriepengene på ferien. Niesen lar mesteparten gå med til ferie.

— Jeg liker å kose meg og reise når jeg har ferie, sier Lill Aarrestad til Aftenbladet.

52.000 i feriepenger

For landets 1,9 millioner heltidsansatte er det feriepengene som gjør at lommeboka legger mest på seg. Vårt anslag er at denne gruppen i gjennomsnitt får utbetalt snaut 52.000 kroner i juni, helt uten skattetrekk (se faktaboks). Noen får pengene alt i mai.

Og som ikke det var nok, 25. juni vil nær 2,5 millioner nordmenn i gjennomsnitt få rundt 11.500 kroner igjen på skatten. Dermed har en betydelig andel nordmenn på kort tid fått rundt 2,5 ganger så mye en vanlig månedsutbetaling.

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim, kjent fra Luksusfellen på TV3, tror at skattepengene i langt større grad oppleves som penger fra oven, enn feriepengene.

Mye spares

— Mange tenker at skattepengene er en gave, som en liten lottogevinst. Folk har ikke helt det samme forholdet til feriepenger. For mange går det målrettet mot ferien. Men veldig mye av dette spares jo, sier Kvadsheim.

En undersøkelse som Sparebank 1 Gruppen gjorde i fjor viste at seks av ti i hovedsak ville bruke feriepengene på nettopp ferie. 30 prosent av de spurte vil spare alt eller deler av feriepengene.

Sløs med måte

Kvadsheim mener mange har råd til å sløse litt, men med måte.

— De som ikke forstår hvor pengene blir av, har ikke vanskeligheter med oversikten over de store utgiftene, men de mange små. Hvis du dag etter dag eller hver uke unner deg et blad, en kaffelatte, så blir det ganske mange tusenlapper i løpet av et år. Hvis du vil spare, må du gå etter de små hverdagsutskeielsene, sier Kvadsheim.

Feriepenger til ferie

Feriepengene er på en måte en sparing som arbeidsgiveren har gjort for deg, for å sikre at folk har penger til ferien, påpeker forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

— Da må det være lov å la pengene gå til det de er ment til. Men kanskje har man finansiert ferien tidligere på året, og kanskje får man igjen på skatten i tillegg. Da er det fornuftig å tenke: Hvordan kan jeg innrette økonomien min, slik at jeg er godt rustet til det som venter etter ferien. Har du forbruksgjeld, bør du prioriterer å betale ned den. Det er dyr og unødvendig gjeld, sier Warloe.

Tjen pengene først

Hun mener at alle bør ha et prinsipp om å tjene pengene før man bruker dem.

— Ellers tror jeg at det mange har et ubevisst forhold til hvor pengene går hen. Vi kjøper mat i farten, spiser ute eller kjøper lunsj på kafé. Det er blitt en del av kulturen vår. Der er det tusenlapper å spare over tid. En kaffelatte om dagen blir fort 10.000 kroner i året, sier Warloe.

Hun peker på at noe av det mest tullete å bruke penger på er Lotto og andre pengespill. Da er spillerne samlet dømt til å tape halvparten av innsatsen i det lange løp.

— Enda mer tullete er alle pengene som renner ut av kontoen fordi vi er sløve. Det er penger til treningsstudioet vi aldri besøker, kjøp av standardvarer som melk og vaskepulver i dyre butikker eller bensinstasjoner, sier Christine Warloe.

Fremtidstroen avgjør

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities steller daglig med samfunnsøkonomi.

— Det vi vet er at når folk får mer penger, så bruker de mer penger. Noen betaler gjeld og andre setter mer penger i banken. Det er litt avhengig av hva man tenker om fremtiden. Jeg antar at man i 2009 brukte mindre og sparte mer. Nå med litt større optimisme, er det grunn til å tro at man bruker en større andel enn i 2009.

Hans råd er å passe seg for å bruke penger på noe man må bruke mer penger på senere.

— Man kan kjøpe ny bil, men da pådrar du deg større fremtidige utgifter. Eller du kjøper noe på avbetaling. Men så er det sånn at folk stort sett bruker penger på ting som gir dem glede. Mange burde bruke de ekstra pengene til å betale ned på gjeld. Da reduserer du fremtidige utgifter. Det gir varig glede, sier sjeføkonom Andreassen.

Rentene kan stige

Sjeføkonom Elisabeth Holvik, Sparebank 1 Gruppen er klar i sitt råd når pengestrømmen øker:

— Mitt eneste råd er å betale raskere ned på boliglånet når renten er lav og ikke legge opp forbruket til mer enn en tåler med en høyere lånerente. Og alle bør begynne å spare til egen pensjon så tidlig som mulig. Hva folk bruker penger på, er så individuelt at det må de velge selv. Hovedpoenget er å ikke bruke mer enn en tjener og at en ikke har for stort lån, slik at en kan tåle en periode uten inntekt elle større uforutsette utgifter, fremholder Holvik.Kretafarer Anne-Kate Westlye sier at resten av feriepengene gjerne går med til oppussing og shopping – og penger til barnebarna.

— Så kan det hende at jeg tar en ferietur igjen til høsten, smiler Westlye.

Tusenlappen blir mindre verd jo rikere du er

For en person med 10.000 kroner i lønningsposen, vil tusen kroner være en stor sum. Får du 100.000, blir tusenlappen nærmest ubetydelig.

— Hva som er lite eller mye penger, baserer seg på hvilket referansepunkt man har. Etter hvert som vi får bedre råd forskyves gjerne dette referansepunktet. Det skjer ofte fordi de faste kostnadene legger beslag på en stadig mindre del av den disponible inntekten. Da blir det mer penger til forbruk, sier professor Håvard Hansen ved Universitetet i Stavanger. Han er ekspert på økonomisk psykologi.

Han peker på at det er vanskeligere å holde styr på økonomien hvis man får store beløp sjelden, enn dersom man får summen utbetalt oftere og fordelt på mindre beløp.

— Når du plutselig får igjen penger på skatten og omtrent samtidig får feriepengene, opplever du at du virkelig har råd til å slå på stortromma, sier Hansen.

- Er det rasjonelt?

— Rent økonomisk sett, er det ikke det. Men mennesker er ikke utpreget rasjonelle i økonomisk forstand. BMW, Mercedes, Oakley solbriller eller Armani hadde ikke eksistert hvis vi var 100 prosent økonomisk rasjonelle. Men noen ganger betaler vi bare fordi vi synes noe er kjekt. Jeg tror at folk flest er rimelig flinke til å bruke pengene på ferier og kose seg. Ferien kan gjerne være en økonomisk unntakstilstand, og hvis det gir gode, varige minner, kan det for enkeltindivider være både rasjonelt og fornuftig, sier Hansen.