— De ønsker det ikke, for arbeidsgiverne ser at språkproblemer ødelegger arbeidsmiljøet og hindrer produktiviteten på arbeidsplassen. Derfor venter de heller med å ansette til de finner noen som er norske, sier forbundssekretær i Fellesforbundet med ansvar for bygg- og anleggsbransjen, Halvor Langseth.

Også i helsesektoren peker de på nødvendigheten med å kunne godt norsk for å få jobb.

En av dem som har opplevd stengt dør i Norge, er Maria Dolores Signes Peiró fra Spania. I januar tok hun og mannen farvel med sine to sønner på 2 og 12 år, og satte seg på flyet til Norge.

Fikk spansk jobb i Norge

Da Aftenposten skrev om Peiró i mars og april, hadde hun ikke arbeid. Overalt hvor hun leverte CV-en, ble hun avvist med at de krever norskkunnskaper. Først etter fire måneder i Norge fikk hun endelig jobb som kokk – på en spansk restaurant, med spansktalende ansatte i Fredrikstad. — Det er språket som gjør det vanskelig å få jobb her. Selv om dere trenger arbeidstagere, og selv om alle nordmenn snakker engelsk godt, sier Peiró.

Rekrutterer i Norge

I helsesektoren ønsker man ikke flere som ikke snakker norsk, selv om 5500 stillinger nå står ledig. — Utfordringen i Norge handler først og fremst om å rekruttere de som allerede har tilhørighet i landet. Vi må verdsette kompetansen her først og gi de unge utviklingsmuligheter. Det har lite for seg å rekruttere utlendinger til 20 prosentstillinger, sier nestleder i Fagforbundet Mette Nord.

Bransjen oppgir manglende norskkunnskaper som en viktig barrière.

— Det er absolutt en nødvendighet på et sykehjem å beherske språk, og det må til for å forstå behovene til de pleietrengende, sier informasjonssjef Tove Zander i Fagforbundet.

Ser ikke behovet

I overnattings- og serveringsvirksomheten, der Peiró nå har fått jobb, er det 2400 ledige stillinger. Fagorganisasjonen NHO Reiseliv mener ikke at dette er et problem, og ser ikke behovet for å trekke til seg flere utlendinger fra Europa.

- I ethvert arbeidsmarked, selv i det mest velfungerende, vil det alltid være ledige stillinger. Folk flytter på seg, og med det ledighetsnivået vi har i Norge i dag, er ikke 2400 et høyt tall, sier informasjonssjef Kristin Gyldenskog.

— Men selv om man har mange arbeidsinnvandrere, betyr ikke det at folk kan komme fra Sør-Europa og gli rett inn i hvilken som helst jobb i reiselivsbransjen. Det er ikke sånn at våre medlemsbedrifter opplever køer av Søreuropeere utenfor dørene.

Peiró fikk jobben via noen spanske kontakter, og får låne et hus i Fredrikstad av en bekjent i sommer. Hun begynner å se konturene av en fremtid i Norge for seg og familien.

— Jeg er glad og lettet over å ha en jobb å gå til hver dag, å få litt orden i livet, å tjene penger. Alt ser lysere ut nå, sier Peiró.