Les også:

Siden 2005 er forsikringsselskapenes utbetalinger etter vannskader i første halvår nær tredoblet.

— Det er fortsatt ekstremt mange vannskader første halvår i år, selv om vi så lagt i år ennå ikke har nådd 2010-tallene, men dette var et ekstremår for vannskader, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

Etter første halvår i år er forsikringsselskapenes erstatningsutbetalinger etter vannskader i norske hus, leiligheter og hytter på hele 1,2 milliarder kroner viser den ferske oversikten til FNO. Det er en nedgang på rundt 27 prosent i forhold til samme tid i fjor, men likevel 43 prosent høyere enn i samme periode i 2009.

Slitasje vanligst

2010 var et rekordår for vannskader på grunn av sterke kuldeperioder i første kvartal og mot slutten av året.

Så langt i år er det registrert 34.000 vannskader.

I løpet av de siste tre årene er slitasje og elde årsak til 30 prosent av utbetalingene. Frostsprengte rør står for 20 prosent av utbetalingene, mens resten fordeler seg på blant annet stopp i avløp/tilbakeslag, ytre påvirkning på rørene og håndverker- eller produktfeil.

- Brudd på rørledningene er det som forårsaker flest vannskader. Det kan skyldes feil bruk av utstyr, feil montering av utstyr, elde og slitasje eller rørleggerfeil, sier informasjonsdirektør Jack Frostad i If.

De har i lang tid sett eksempler på at gamle synder fra 70- og 80-tallet skaper lekkasjer, da folk skulle bygge alt selv. Vannførende rør ble støpt inn i betong, noe som ved senere bruk forårsaket sprekkdannelser og lekkasjer.

— Hvis det først blir lekkasje i et rør, og det får lov til å renne en stund når huseierne ikke er hjemme, er det høyst normalt at skadeomfanget kan komme opp i flere hundre tusen kroner, sier Frostad.

Rådyr hageslangeskade

I vinter utbetalte de 1,5 millioner kroner i erstatning forårsaket av en hageslange i en enebolig.

Slangen var tilkoblet en selvdrenerende hagevanningskran, som forhindrer at vann blir stående i røret mot yttervegg. Huseieren glemte imidlertid å koble fra slangen for vinteren, og da hjelp det lite med selvdrenerende kran når slangen koblet til var full av vann. Røret sprakk og vannet rant inn i huset, lekkasjen førte til at strømmen gikk, og vannet frøs og gjorde ytterligere skader mens huseierne var på ferie.

Denne huseieren var heldig som fikk erstatning for sin skade, men det er ikke alle vannskader som dekkes av forsikringen. –En typisk skade som ikke dekkes av forsikringen, er vannskader på utette bad. Kaster man ut badekaret i et gammelt bad og begynner å dusje rett på gamle gulv og vegger som ikke tåler vann, kan man ikke regne med å få igjen penger på forsikringen, sier Frostad.

Skal stoppe vannet

På badet er det sluket som er den største synderen for vannskader.

— Her dreier det seg om utett overgang mellom membran og sluk, eller at det mangler membran i det hele tatt, sier rørleggermester Are Skaar Nielsen, som er fagkonsulent i Norske rørleggerbedrifters landsforening (NRL).

Han mener slurvete utførelse kan ta mye av skylden her, og råder forbrukerne til å benytte et NRL-organisert firma til å utføre oppussingsjobben.

— Da har man den betryggelsen at man kan henvende seg til Klagenemnda for håndverkertjenester hvis det skjer noe, sier han.

Jack Frostad mener altfor få stenger stoppekranen når de reiser bort. Men med en ny vannstopper som ble lansert tidligere i år, håper han at det å skru av vannet kan bli like lett som å låse døren når man går ut av huset.

Den automatiske vannstopperen NRL smartstopp har sensorer som kan monteres ved skadeutsatte steder. Oppdager de fuktighet, stenges vannet av automatisk. En bryter kan monteres ved inngangsdøren, slik at man kan aktivere den og slå den av når man går ut og inn av huset.

Vannstopperen er resultatet av et samarbeid mellom If og NRL for å få ned antall vannskader, og er en respons på nye byggeforskrifter som krever at det skal være automatisk lekkasjestopper i rom med vanninstallasjoner, dersom det ikke er vanntette gulv eller sluk.