Artisten og forfatteren Herodes Falsk forteller om den traurige opplevelsen det er å lese en norsk e-bok i dagens kronikk i Aftenposten. Kulturminister Anniken Huitfeldt har gått ut og kritisert den norske e-boksatsingen. En forsker og en forlegger sier til Aftenposten at norsk forlagsbransje har mange gode grunner til ikke å satse på e-bøker.

— Forlagene kommer til å tjene langt mindre penger når e-bøkene kommer. Da er det fristende å utsette det i det lengste, sier førsteamanuensis på BI og forsker på teknologistrategi Espen Andersen- Bokbransjen er smarte. Når e-bøkene kommer, blir de ikke bare billigere, de risikerer de å miste hele salget. Andre aktører er mye bedre rustet til å selge e-bøker, sier Ivar Tronsmo, tidligere leder av Bokklubbens nettbokhandel, nå forlegger for et eget forlag.

Forstår ikke bokhandeloppkjøp

Både Andersen og Tronsmo reagerer på at de store forlagshusene har kjøpt opp i bokhandel. Da de store forlagene fikk endret rammevilkårene fra 2005, kjøpte de seg opp og eier i dag de store bokhandelkjedene.

— Bokbransjen er en eneste stor subsidiekarusell. Stort sett drives bransjen av innkjøpsordningen. Åtti prosent av bøkene som gis ut i Norge ville ikke klart seg i et fritt marked. Bransjen har bygget opp apparatet rundt denne strukturen. Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at myndighetene tillot at forlagene kjøpte opp bokhandlene, sier Espen Andersen.

— Alle andre er mye bedre rustet til å selge e-bøker enn bokbransjen, sier Tronsmo. - Platekompaniet og Elkjøp for eksempel. Mediehuset Schibsted, som eier Aftenposten, er en av få eksempler på noen som har klart overgangen fra offline til online. Bokbransjen klarer det ikke.

– Nå dør bokhandlene i USA

Espen Andersen er for tiden gjesteforsker på Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA. Her ser han amerikansk bokbransje på nært hold.

— Nå dør bokhandlene her i USA. Nye aktører overtar. Da får forlagene et problem. Flere og flere kjøper over nettet. Der kan en bok koste cirka 100 kroner. Av dette går gjerne 70 til forfatteren, som Amazon gjør det. Det skal ikke mer til enn at ti kjente norske forfattere bestemmer at sånn vil de gjøre det. Da har de satt spikeren i kisten for de store norske forlagene.

Andersen tror forlagene blir små, strømlinjeformede organisasjoner.

— Forlagene blir små organisasjoner som koordinerer. Forfatterne får mesteparten av pengene. Det som binder forfatterne til forlagene er hvor gode forlagsredaktørene er.- Store institusjoner som Aschehoug med sin hagefest og Gyldendal med sitt store nytegnede hus på Sehesteds plass, er altså truet. Det kan bli drastiske forandringer?

- Det kan bli et helvete

— Før hadde forlagene melkekuer som bokklubbene og lærebokordningen. Det dummeste de gjorde var å kjøpe bokhandlene. Forlagene kunne klart seg fint uten, sier Espen Andersen.

Ivar Tronsmo viser også til amerikansk og engelsk bokhandeldød.

— Norske bokhandler vil ikke forsvinne. Men noen må sikkert legges ned, og generelt vil de gå dårligere. Forlagene vil nok klare seg, og hadde de bare vært vanlige forlag som i resten av verden, kunne de tjent penger. Nå eier de både bokhandler og nettbokhandel. Det kan bli et helvete.