Kriserammede nettaviser må sikte mot betalingstjenester for å redde sine omfattende satsinger, mener flere bransjeobservatører. Svikten i annonsemarkedet har allerede ført til oppsigelser i flere av Norges ledende nettsatsinger.

Både SOLs DinSide, TV2.no, Dagbladet medialab, NRK.no og Nettavisen sliter på nettet. VG, Norges ledende nettavis, tjener heller ikke penger og ligger etter budsjettet hittil i år, skrev Aftenposten nylig.

Varsler betaling — Fremover vil avisenes nettutgaver ha færre ansatte og et noe lavere ambisjonsnivå enn nå. Siden annonsemarkedet ikke er tilstrekkelig for å drive nettavis vil nok betaling i en eller annen form bli introdusert, spår utviklingsdirektør i Cell Networks, Erling Maartmann-Moe, ovenfor Origo.

Norske nettaviser er ikke alene om en desperat jakt etter inntekter. Abonnement på nett-nyheter har vist seg å være dårlig butikk for de fleste som har forsøkt seg, og med få unntak har mer eller mindre samtlige nyhetsaktører verden over klamret seg til bannerannonser som eneste inntektskilde.

Men inntektene fra annonsering matcher ikke utgiftene, og flere av verdens mest toneangivende aktører må sparke ansatte eller skalere kraftig ned sine satsinger. Senest fredag ble det kjent at Wall Street Journal Interactive - en av de få nettavisene som har lykkes med abonnementstilgang på nettet - må si opp medarbeidere.

SMS Betaling for visse tjenester via SMS kan være en god vei ut av uføret, mener den danske konsulentbedriften Strand Consult, som nylig gjennomførte en større undersøkelse av SMS og mobiltelefoni i Danmark. SMS kan både brukes som betalingsmiddel for aksess til nettsider og til distribusjon av korte nyhetstekster, skriver Jyllands-Posten.

Maartmann-Moe synes at idéen om SMS som middel for elektronisk småpengebetaling er meget god.

— Vi kan tenke oss at leserne ved hjelp av en SMS-melding kan be om tilgang til en database eller artikler på internett. En adgangskode til nettsiden vil komme tilbake, og regningen betales via telefonregningen, sier han.

— SMS er en av flere muligheter vi ser på, sier administrerende direktør i Dagbladet Medialab, Arne Krumsvik, til Origo. Krumsvik måtte for få uker siden kutte ti redaksjonelle årsverk i en sparekampanje verdt 26 millioner kroner.

Kommisjon Men SMS er langt fra en sikker måte å fylle pengebingen på. - Det generelle problemet med betaling via SMS og distribusjon via mobilnettet i Norge er at teleselskapene tar for høy kommisjon, hevder Krumsvik. Telenor og NetCom tar i dag omlag 40 prosent av inntektene for distribusjon av innhold på mobilnettet. Til sammlikning tjener den japanske teleoperatøren DoCoMo store penger på innholdsdistribusjon, selv om de bare tar ni prosent i kommisjon.

— Innholdsprodusentene må få en større del av kaka for å kunne produsere kvalitetsstoff. Har vi først kvalitetsstoff vil salget også øke. Det vil alle tjene på. Vi tenker at det må være bedre for teleoperatørene å få en mindre del av en stor kake, enn en større del av en liten kake, sier Krumsvik.(Origo)