— Fornuften og retten har seiret. En del av det politiske miljø, og heiagjengen i pressekorpset har tapt, sier Dagfinn Berg til bt.no.

61 år gamle Dagfinn Berg har kjørt en knallhard kamp mot staten etter at han ved en feiltakelse havnet på inntektstoppen i hjemkommunen sin.

Lindås-mannen fikk bakoversveis da han i oktober 2010 slo på PC-en for å sjekke omtalen av 2009-skatten.

I 2009 hadde han solgt dyreklinikken sin, og var forberedt på at det ville gjøre utslag. Nå viste det seg han sto oppført med en inntekt som var 1,45 millioner for høy.

Det ga ham tredjeplass på inntektslisten i Lindås kommune, skriver bt.no.

Hva synes du om skattelistene? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen, eller på våre facebooksider!

- Dårlig kvalitet og dårlig kontroll

Berg mener at offentliggjøring av elektroniske, søkbare skattelister på Internett er en krenkelse av hans rett til privatliv. Han mener slik offentliggjøring også mangler hjemmel i lov.

Tingretten ga ham medhold i at dagens ordning med offentliggjøring av skattelistene er ulovlig:

— Det som gjorde at det gikk i Bergs favør, er at kvaliteten på de opplysningene som legges ut – altså at de kan være feil – og at opplysningene underlegges veldig liten kontroll. Dermed kom tingretten frem til at dette var ulovlig og i strid med menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, sier advokat Christian Nicolay Wedler som sammen med advokatfullmektig Torill Terese Lie har representert Berg.Til tross for seieren, er 61-åringen forberedt på at staten kommer til å anke avgjørelsen fra Nordhordland tingrett:

— Jeg skulle ønske jeg var yngre. Nå gjelder det bare å holde seg i live, sier Berg.

— Jeg vil anta at staten og hele medie-Norge vil være interessert i anke denne saken, sier advokat Wedler.

- Mangelfulle rutiner

Bergs konkrete krav var at Staten ved Skattedirektoratets utlevering av Bergs skatteopplysninger for inntektsåret 2009 begikk et rettsstridig inngrep i hans rettigheter gjennom den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8. Dette fikk han altså medhold i.

— Vi mener at dommerens begrunnelse medfører en ordning for hele den nåværende ordningen, sier Wedler.

I dommen skriver tingrettsdommer Helge Lillebø at det er legitime hensyn bak å offentliggjøre skattelistene, men at det kunne vært gjort på en mer skånsom måte.

Dommeren mener overtrampet består i at «det var mangelfulle rutiner i flere sammenhenger for å sikre borgernes vern der det er feil», slik det var i Bergs tilfelle.

Videre mener dommeren at slik feil kunne vært unngått ved at skatteyteren får tallene til gjennomsyn først, slik at feilen kan påklages og endres før de offentliggjøres.

«Retten mener at ordningen gikk lenger enn behovet tilsa. Kombinasjonen av mangelfulle krav til korrigering og til hvor lenge listene lå offentlig tilgjengelig har eksempelvis betydning», skriver dommer Lillebø.

- Gir økt legitimitet

Statens advokat, Ole Marius Emberland fra Regjeringsadvokatene, har hele tiden vært klar på at Berg ikke har noen sak.

I retten pekte Emberland på en rekke argumenter som opp gjennom tiden er fremført til støtte for offentlige skattelister:

  • Øker legitimiteten: Hemmelighold vil gi grunnlag for spekulasjoner rundt hvordan skatteetaten kommer frem til ligninigstallene.
  • Gir lojalitet og tillit til skattesystemet.
  • Du kan sjekke at du lignes likt som personer med lignende inntekts— og formuesforhold.
  • Det gir samfunnskontroll av myndighetene.
  • Synliggjør forskjeller i samfunnet, og bidrar dermed til debatt om skattesystemet som sådan.
  • Ordningen med offentliggjøring har lang tradisjon i Norge, i hvert fall tilbake til 1863.
  • Pressens behov og rolle: Blant annet demokratisk kontroll og mulighet til å sette søkelys på inntekts- og formuesforholdene i samfunnet. Skattetallene er en premissleverandør for kritisk samfunnsdebatt.

- Kunne gitt meg pengene

For Dagfinn Berg har alle argumentene inntil nå vært en fattig trøst. Til bt.no har kamphanen tidligere uttalt spøkefullt:

— Staten kunne gitt meg de 1,45 millionene. Da skulle jeg holdt kjeft!

Saken kan altså få store konsekvenser for dagens ordning med offentliggjøring av skatteopplysninger. Ifølge advokatene i KPMG, har det vært en omfattende og spennende sak å jobbe med.

— Dette er en sånn sak som de fleste advokater kan vente hele livet på. Det har vært veldig utfordrende juridisk sett, og vi har brukt mye tid på å sette oss inn i rettspraksis både fra Norge og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, sier advokatfullmektig Torill Terese Lie.