Hun betaler fortsatt tusenvis i renter på lån til Acta-spekulasjon. Men etter nærmere to års venting fikk Kristin Østmo (53) delvis medhold i Finansklagenemnda.

Acta og Sandnes Sparebank må innen julaften gi svar på om de akter å følge rådet fra Finansklagenemnda. Actas informasjonsdirektør Rune Wangsmo opplyser til Aftenposten at de vil gi kunden et forlikstilbud i samsvar med Finansklagenemndas konklusjon.

— Det har vi forøvrig gjort i alle tilfeller, unntatt ett, sier han.

Lånte 6,6 ganger inntekt

Det var etter to møter med Acta-selgeren i Lillestrøm at 53-åringen endte opp med over to millioner kroner, 6,6 ganger inntekten, i gjeld. Investeringsproduktene hun kjøpte viste seg meget vanskelige å selge, og er falt kraftig i verdi.

Da rentene var på sitt høyeste, betalte Østmo 12 000 av månedslønnen på 20 000 i renter.

- Ble ikke trodd

De siste to årene har hun kjempet en tøff kamp mot Acta, Sandnes sparebank og sekretariatet i Finansklagenemnda. Senest i juni, etter halvannet års saksbehandling, fikk hun beskjed av sekretariatet om at deler av klagen ville bli avvist. Fire måneder senere snudde nemnda i saken.

Østmo mener saksbehandlerne i nemnda gir selskapene fordeler – og at de unnlater å merke seg dokumenterte opplysninger fra kunder som klager.

- Jeg er blitt motarbeidet. Hadde jeg visst hva jeg vet i dag, hadde jeg aldri klaget inn saken for nemnda. Men hva skulle jeg gjort da, spør hun.

Må ha hjelp

Nemnda skal være et lavterskeltilbud for forbrukere som vil klage på banker og sparerådgivere. Likevel opplever flere klagere Aftenposten har vært i kontakt med at det er meget vanskelig å nå frem uten profesjonell hjelp.

- Jeg fikk jo avslag jeg, før jeg fikk hjelp, sier Østmo.

Elin Gregusson har startet egen virksomhet, der hun blant annet bistår kunder som vil klage på finansselskaper. Etter å ha hjulpet Østmo, reagerer hun skarpt på måten Finansklagenemnda fungerer.

- I sak etter sak har jeg sett hvordan nemndas advokater systematisk ignorerer dokumentasjon fra privatpersoner, og forholder seg til muntlige og udokumenterte påstander fra finansinstitusjonene som om det var objektive sannheter. Det stilles ingen dokumentasjonskrav til finansselskapene, og jeg kjenner en rekke tilfeller der bankenes advokater har sluppet juridisk unna med direkte usannheter uten at nemnda har grepet inn, sier hun.

Mener mediepress hjelper

Hun mener prinsippene om tilsvar, presedens, habilitet og tidsfrister settes til side i bankenes og finansselskapenes favør.

- Ofte skriver sekretariatet saksfremstillinger som ligger fullstendig på siden av sakens realiteter, og sentral dokumentasjon lagt frem fra forbrukere holdes utenfor saksbehandlingen.

Gregusson sier det dessuten virker som om nemnda stiller seg mer positive til kundenes sak, dersom den har vært omtalt i avisen.

- Det er mitt inntrykk at stemningen i nemnda endrer seg når mediene er på hugget i enkeltsaker, sier hun.

Svarer på kritikken

Administrerende direktør i Finansklagenemnda, Harald Sverdrup, er uenig i Gregussons kritikk.

— Jeg vil minne om at Finansklagenemnda er et utenrettslig tvisteløsningsorgan som forbruker frivillig, og uten omkostninger, kan henvende seg til, sier han.

Sverdrup tilføyer at Nemndas saksbehandling er forenklet i forhold til de ordinære domstolene. Nemnda kan eksempelvis bare vurdere saken på grunnlag av sakens skriftlige dokumenter, og er avskåret fra muntlige partsforklaringer og vitneavhør.

— Dette vil ha betydning for nemndas vurderinger, blant annet av bevis, sier han.

Sverdrup minner om at klager står fritt til å gå videre med sin sak til de ordinære domstolene dersom de er misfornøyd med nemndas rådgivende uttalelse.

— Når dette er sagt, så er vi selvsagt lyttende til konstruktive innspill om hvordan vi kan løse våre oppgaver best mulig.

- Nemnda er ikke for­brukervennlig

- Jeg opplever at Finansklagenemnda ikke er forbrukervennlig, og at den ikke tar nok hensyn til de dokumenter og fremstillinger kunden kommer med, sier Palmar Blindheim.

Han leder Investorgruppa 2011, som er en samling av tidligere Acta-kunder som har organisert seg for å få tilbake penger etter det de mener har vært sviktende rådgivning.

- Det virker på meg som at nemnda forholder seg mye til finansforetakets muntlige fremstilling. Gang på gang må jeg som kunde tilbakevise påstander Acta kommer med. Det burde selvsagt vært omvendt, sier han.

Blindheim sier det fort blir dyrt å forholde seg til nemndas prosesser, som fort krever bruk av advokat.

- Acta spiller hele tiden på uthaling, uthaling og uthaling. Få kunden til å bruke mye penger, slik at kundene fort ønsker å gi opp, sier han.

Tilbakeviser

Informasjonsdirektør Rune Wangsmo tilbakeviser at selskapet operer på denne måten.

— Majoriteten av klagesakene løser vi i dialog med kunden. I noen tilfeller fraviker kundens versjon såpass mye fra vår versjon, basert på dokumentasjon og møtelogger, at vi mener det er riktig at Finansklagenemnden som et uavhengig tvisteorgan vurderer hvilken versjon som er riktig. Vi forholder oss til fristene som er satt i Finansklagenemnden. Nemnden praktiserer kun skriftlig behandling i sakene, noe som nødvendigvis medfører en del korrespondanse mellom partene, som tar tid, skriver han i en e-post til Aftenposten.