Det kan koste dyrt å ombestemme seg hvis man vinner budrunden på en bolig.

Det viser en fersk dom fra Oslo tingrett, der et ektepar ble dømt til å betale erstatning til boligselger på over 500.000 kroner.

I tillegg kom saksomkostninger på nærmere 280.000 kroner.

La inn bud på 6,9 millioner

Det var høsten 2010 Oslo-ekteparet la inn et bud på en leilighet på Røa på 6,9 millioner kroner. De tok i budskjemaet forbehold om «at vi skaffer tilfredsstillende mellomfinansiering i forb. med salg av egen bolig».

Budrunden endte på 7,3 millioner. Selger aksepterte noen dager senere budet.

Meglerassistenten som hadde holdt visningen av leiligheten, fikk informasjon om huset ekteparet skulle selge. Han mente den skulle være lettsolgt.

Han forespeilet ekteparet at huset de skulle selge hadde en salgsverdi på 8,5 – 9 millioner kroner, og at han lett kunne selge den i løpet av kort tid via kontakt med eiendomsutviklere.

Har du tips om boligstoff? Send oss en e-post!

Mente prisen var for lav

Etter at budrunden var avsluttet på leiligheten, meddelte meglerassistenten at en utbygger han hadde kontaktet var villig til å by 7,5 millioner kroner for den boligen de allerede eide, men ekteparet var ikke villige til å selge da de mente prisen var for lav.

De var heller ikke villige til å utlyse eiendommen for salg på det åpne marked.

De trakk dermed budet på den nye leiligheten, med begrunnelse i at de ikke hadde «tilfredsstillende mellomfinansering i forbindelse med egen bolig».

Leiligheten ble senere solgt ved dekningssalg, til 7 millioner kroner.

Selger saksøkte ekteparet, med krav om erstatning for differansen mellom deres bud og salgssummen ved dekningssalget, renter og utgifter til ny salgsrunde.

Dømt til å betale selger

Nylig falt det dom i Oslo tingrett, der ekteparet ble dømt til å betale selger en erstatning på drøye 500.000 kroner.

I tillegg må de betale selger saksomkostninger på nær 280.000 kroner.

Retten mente ekteparet hadde påtatt seg en plikt til å forsøke å få boligen sin solgt, og at de uten tvil ville klart å selge eiendommen samme høst for minst 8 millioner, som de selv hadde forespeilet seg.

Tingretten fastslo dermed at de rettsstridig hadde fragått en bindende avtale om kjøp av leiligheten.

Flere eksempler etter finanskrisen

— Vi er godt fornøyd med tingrettens dom. Sakens kjerne er forbeholdet om «tilfredsstillende mellomfinansiering», og på dette punkt har budgiverne anført at det er utelukkende skal være de selv som bestemmer hva som er «tilfredsstillende». Det mener vi må være galt, og retten deler vårt syn her, sier selgerens advokat, John M. Hammervoll.

Han viser til at dette stemmer godt overens med rettspraksis hvor selgers subjektive mening - når det gjelder innholdet i forbeholdet - sjelden vektlegges i særlig grad av domstolene.

Et problem er at forbehold tas uten at det kanskje er så gjennomtenkt verken fra selger eller kjøpers side

Dersom kjøper har subjektive «krav» som ikke klart kommer frem av eget forbehold, vil slike skjulte forutsetninger være noe kjøpere selv må ta ansvaret for, ifølge Hammervoll.

Advokatfirmaet Hammervoll & Co har lang erfaring med dekningssalg som ender i retten, og spesielt etter finanskrisen har de sett mange eksempler i denne kategorien.

— Et problem er at forbehold tas uten at det kanskje er så gjennomtenkt verken fra selger eller kjøpers side. Det er først i etterkant – og når advokatene kommer på banen – at en forsøker å vende og vri på hva forbeholdet egentlig er ment å dekke. Hvis man var mer nøye når en beskrev sine forbehold ved kjøp, og selgeren tilsvarende reelt vurderte og eventuelt ba om klargjøring av forbeholdets innhold, burde en i større grad unngå rettstvister, sier han.

Hverken boligkjøperne eller deres advokat ønsker å kommentere saken, annet enn at de nå vurderer en anke.

- Bør presisere pris

Aftenposten.no skrev tidligere i år om en tilsvarende sak, der budvinner også ga forbehold om salg av egen bolig.

Vedkommende trakk seg fra kjøpet etter at de ikke hadde fått solgt boligen, men kjøper ble dømt til å betale en erstatning på over 200.000 kroner i tillegg til saksomkostninger.

Ved et annet tilfelle måtte budvinnerne ut med over 900.000 kroner i erstatning etter å ha trukket seg fra kjøpet.

Fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet, Thomas Bartholdsen, gir følgende råd ved bruk av forbehold:

— Tar man forbehold om salg av egen bolig først, bør man presisere hvilken pris man godtar for salget, og innen hvilken tidsfrist. Man må vise at man jobber for å skaffe finansiering eller selger egen bolig, ellers kan det utløse erstatningsansvar, sier Bartholdsen.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook