Hva har to pandaer, Apple og det japanske flyselskapet ANA til felles?

Svaret er at alle tre er blant dem som merker konsekvensene av den følelsesladde kranglingen mellom Kina, Japan og Taiwan – tre land som alle gjør hevd på en liten øygruppe i Øst-Kinahavet.

Øyene, kjent som Senkaku i Japan og som Diaoyu i Kina, har begrenset strategisk eller økonomisk betydning. Men de har enorm symbolsk betydning og representerer kampen om makt og innflytelse i Øst-Asia.

Pandaene var ment som en trøstegave fra Kina til den japanske byen Sendai etter den katastrofale tsunamien i fjor. Ingen snakker om dem i dag.

Apple sliter med at hundretusenvis av kinesere de siste dagene har oppfordret til boikott av selskapet etter at karttjenesten i den siste versjonen av iPhone-operativsystemet viste øyene som en del av Japans Okinawa-provins.

Og flyselskapet ANA melder at minst 40 000 seter på fly mellom Kina og Japan er avbestilt i perioden september til november.

Vannkanoner mot taiwanske fiskebåter

Listen over skadelidende kan lett forlenges. Øystriden har ødelagt svært mye av forholdet mellom Kina og Japan. I dag skulle landene feire 40 års vennskap. Den festen er naturlig nok avlyst.

Denne uken meldte også Taiwan seg for alvor som en del av konflikten. Tirsdag barket taiwanske fiskebåter og japanske kystvaktfartøy sammen og sprutet på hverandre med vannkanoner.

Foreløpig er det ikke blitt noe mer enn en vannkrig. Men man kan spørre seg selv om hvorfor Taiwan valgte å provosere Japan på denne måten. Og hvorfor akkurat nå?

Både Kina og Taiwan mener at Japan ikke har et legitimt krav på øyene. Det krever ikke mye fantasi å tenke at noen i Beijing har snakket med noen i Taipei for å skape en felles front mot Japan.

Følelser i spill

Konflikten, som i hovedsak står mellom Kina og Japan, er fortsatt fastlåst. Og frontene hardner til fra dag til dag. De voldelige demonstrasjonene vi så i Kina i forrige uke ble avsluttet, som forventet, da Beijing-myndighetene ba om det.

I Kina har nasjonalisme erstattet den kommunistiske ideologi som et samfunnslim, noe som ga stygge utslag da demonstranter ødela japanske biler og oppfordret myndighetene til folkemord på sine naboer. Nå står kampen mellom makthaverne. Den bærer preg av å være like mye styrt av følelser som hva demonstrantene i over 85 kinesiske byer ga uttrykk for.

Og sterke følelser er et elendig utgangspunkt for diplomatiske forhandlinger.

Både japanske og kinesiske myndigheter bidrar til å skape en opphetet stemning. Et av formann Maos kjente sitater er at «en liten gnist kan antenne en hel steppebrann». I dette tilfellet var gnisten at den japanske statsministeren besluttet å kjøpe øyene, som har vært i privat eie frem til nå. Han gjorde det for å unngå at øyene skulle havne i hendene på nasjonalister som kunne finne på å ta de ubebodde øyene i bruk. Men Beijing ble likevel sterkt provosert – nok til at en statlig avis oppfordret til et atomangrep mot Japan.

USA er forpliktet til å hjelpe Japan ved et angrep. Selv om mange kinesere åpent sier at de ønsker en «liten» krig mot Japan, er dette et utfall absolutt alle vil tape på – uansett hvem som måtte vinne selve konflikten.

Kan fremme saken for Haag

Det britiske nyhetsmagasinet The Economist sammenligner situasjonen i Kina i dag med Tyskland for et århundre siden – en raskt voksende stat som føler seg utelatt fra det gode selskap.

I en pessimistisk lederartikkel skriver magasinet at «en disputt over noen knauser kan bli like betydelig som henrettelsen av en erkehertug,» og henviser med det til drapet på erkehertug Franz Ferdinand i 1914.

Drapet utløste 1. verdenskrig.

Kina har alle muligheter til å unngå et slikt utfall. Ved å følge den daværende amerikanske viseutenriksminister Robert Zoellicks oppfordring i 2005 om å være en «ansvarlig interessent», kan Beijing velge en annen kurs enn den følelsesladede sabelraslingen vi har sett de siste ukene.

Kina mener at øyene alltid har vært en del av deres «hellige territorium». Dersom de ønsker øygruppen tilbake fra Japan, kan de fremme et krav for den internasjonale domstolen i Haag, der begge land har dommere. Dersom Kinas myndigheter velger denne løsningen, viser de at de mener alvor når de hevder at landet skal vokse på fredelig vis.

En krig – med ord, vannkanoner eller tunge våpen – er en løsning ingen er tjent med.

kris@ap.no

Twitter: @ronneberg