Politiets hyppige bruk av nødrett for å få starte avlytting strider mot norsk lov, mener Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget).

I sin årsrapport for 2009, som Aftenposten har fått tilgang til, konkluderer utvalget, nedsatt av Regjeringen, riktignok med at politiets bruk av kommunikasjonskontroll stort sett er «forsvarlig og godt begrunnet». Men utvalget mener at politiet i flere av saker har gått langt over streken, med vesentlige inngrep i personvernet som konsekvens:

Dette er ankepunktene:

  • Flere begjæringer om avlytting i saker som ikke skulle ha vært gjenstand for avlytting.
  • Har fortsatt avlyttingen lenge etter at den burde ha vært avsluttet, spesielt i store narkotikasaker.
  • Har henvist til den såkalte «mafiaparagrafen» for å få tillatelse til avlytting.
  • I flere saker hvor politiet har startet avlytting uten rettslig kjennelse, har domstolene i sin «etterkontroll» underkjent avlyttingen.
  • Politiets henvisninger til nødrett for å igangsette avlytting er rettsstridig.
  • En rekke brudd på regelverk og svakheter i etterforskninger påpekes.

Bryter loven

KK-utvalget mener at når politiet begrunner avlytting med nødrett, er det rettsstridig, fordi en slik avlytting ikke er hjemlet i norsk lov. Slik avlytting blir ikke kontrollert av en domstol – hverken før eller etter at den er gjennomført.

Utvalget mener Stortinget må rydde opp, og sikre lovhjemmel snarest. Eksempel på slike nødrettsbetraktninger kan være en gisselsituasjon.

«Utvalget finner ordningen lite tilfredsstillende. Den må antas å være rettsstridig, men ikke straffbar», heter det i rapporten.

I årsrapporten nevnes tre konkrete tilfeller der utvalget er kritisk til politiets bruk av nødrett:

I en sak om frihetsberøvelse satte politiet i gang avlytting begrunnet i nødrett – og dermed uten domstolskontroll – selv om politiet selv hadde konkludert med at straffeprosessloven ikke ga hjemmel for avlytting. Flere av dem som ble avlyttet, var ikke mistenkte i saken.

Politiet startet avlytting begrunnet i nødrett kun for å pågripe en person som var mistenkt for å ha fremsatt drapstrusler. Den som var utsatt for truslene, var forlengst brakt i sikkerhet da avlyttingen – begrunnet med nødrett – ble igangsatt.

Telenor-ansatte føler seg presset av politiet – som argumenterer med nødrett – til å utlevere taushetsbelagt informasjon eller gi tillatelse til kommunikasjonskontroll, i saker der Telenor mener det ikke dreier seg om nødrett.

Mafiaparagraf

Utvalget foreslår også at siktelser etter den såkalte mafiaparagrafen – straffelovens § 60 A – ikke i seg selv skal gi grunnlag for avlytting. Paragrafen er ment å ramme alvorlig organisert kriminalitet. Bruk av mafiaparagrafen innebærer automatisk at strafferammen dobles, og innebærer derfor at politiet også kan begjære telefonavlytting i etterforskning av grove vinningsforbrytelser – noe man normalt ikke kan gjøre.

– I en innledende fase av en etterforskning vil det normalt ikke være nok informasjon i saken til at politiet og domstolene på et forsvarlig grunnlag kan avgjøre om det er forsvarlig å bruke mafiaparagrafen. Det innebærer at slike vurderinger i for stor grad blir «usikker synsing», heter det i rapporten.

Haugen foreslår også at alle saker med skjult metodebruk, f.eks. hemmelig ransaking – altså der metodebruken i kortere eller lengre tid hemmeligholdes for mistenkte – underlegges en «etterkontroll» av et utvalg «tilsvarende Kommunikasjonskontrollutvalget».

Utvalget påpeker at det har vært saker der sensitive opplysninger fremkommet gjennom avlytting er kommet uvedkommende i hende. Det har skjedd når tiltaltes forsvarer har fått tilgang til lydopptakene og har adgang til å gjennomgå dem sammen med tiltalte.

– Det bør utredes hvordan risikoen for misbruk kan reduseres, samtidig som tiltaltes rettssikkerhet blir ivaretatt, heter det i rapporten.

Økokrim-sjef legger seg flat for kritikken

Økokrim er involvert i flere av sakene som er behandlet av KK-utvalget. I én konkret sak, der Økokrim innledet skjult etterforskning mot finansakrobaten Christer Tromsdal og flere andre, får Økokrim beinhard kritikk av lagmannsretten for å ha brutt en rekke bestemmelser.

Økokrim-sjef Trond Eirik Schea legger seg helt flat.

– Her skjedde det feil, og det har vi tatt selvkritikk på. Vi har innrettet oss slik at dette ikke skal skje igjen, sier Schea til Aftenposten.Tingrettsdommer Finn Haugen, leder av KK-utvalget, bekrefter at utvalget har gått tungt inn i denne saken.

– Den aktuelle enheten har gitt oss en skriftlig forklaring på det som har skjedd, og gitt uttrykk for at de burde ha gått frem annerledes og at de har tatt lærdom av det hele, sier Haugen. Advokat John Chr. Elden mener Økokrims mange brudd på bestemmelsene, men også innholdet i årsrapporten fra KK-utvalget, må få konsekvenser.

– Politiet misbruker hjemler og bryter sikkerhetsregler som er satt av Stortinget for å ivareta rettssikkerhet og personvern. Her må det ryddes opp. Storting og regjering må enten sørge for at politiet opptrer ordentlig, eller så må de nye metodene trekkes tilbake.Tromsdal er nå, sammen med to andre, tiltalt for grovt bedrageri mot DnB NOR og flere andre. Saken kommer opp for retten senere i år.