— De videre planer for Snøhvit er en krevende beslutning. Prosjektet er stort og komplekst, og mange forhold skal vurderes før en avgjørelse kan treffes. Som operatør mener Statoil at vi trenger mer tid for å ha et beslutningsgrunnlag klart, og ser for oss at vi må jobbe videre gjennom sommeren og utover høsten for å komme frem til enighet. Partnerne har litt ulike syn, og har lagt til grunn litt ulike forutsetninger for prosjektet, sier konserndirektør for norsk sokkel, Øystein Michelsen.

Raskere produksjon

Bakgrunnen for det vanskelige konseptvalget, er at Statoil og de andre Snøhvit-partnerne har ønsket å vurdere løsninger som kan gi en raskere produksjon av gassen på feltet, og dermed større lønnsomhet. Alternativene som vurderes for å oppnå dette, er en utvidelse av LNG-anlegget på Melkøya med en ny produksjonslinje, et såkalt tog 2, eller bygging av et gassrør fra Barentshavet til eksisterende rørledningsnett i Norskehavet.

Michelsen opplyser at de to alternativene har samme kapasitet når det gjelder å ta imot gass, og at begge først kan ta imot gass fra andre felt enn Snøhvit rundt 2027/28. Et siste alternativ som vurderes, er å operere med dagens kapasitet på Snøhvitanlegget på Melkøya. Da vil Snøhvit-gassen først være ferdig produsert nærmere 2050, og det vil ikke bli mulig å ta imot gass fra nye funn før den tid.

- Dårlig løsning

— Det vil være en dårlig løsning for alle andre felt i området enn Snøhvit, men ikke nødvendigvis en dårlig løsning for Snøhvit-lisensen, sier Michelsen.

— Er status quo en dårlig løsning for Statoils interesser totalt sett?

- Statoil ønsker å skape rom for andre volumer enn dem som kommer fra Snøhvit-feltet, sier Michelsen. Samtidig avviser han en løsning med et større rør som gir kapasitet til å transportere gass fra nye funn på et langt tidligere tidspunkt, slik mange har tatt til orde for - ikke minst for å stimulere til ny leting.

Operatøren av det norske gassledningsnettet, Gassco, har konkludert med at det kan være grunnlag for å bygge et gassrør fra Barentshavet allerede i 2020, og at en rørdimensjon på 42 tommer gir kapasitet til å frakte gass også fra andre funn allerede fra starten av.

Tjener egne interesser

— Snøhvit-partnerne er ikke i stand til å bære en slik stor investering alene. Vi har konsentrert oss om hva som tjener våre interesser, og utredet et rør med en dimensjon på 32 tommer. Dette kan stå klart tre, fire år senere enn et tog 2, som kan være ferdig bygget i 2019, sier Michelsen. Røret Statoil vurderer, har bare halvparten så stor kapasitet som det som er foreslått av Gassco.

Han vil ikke gi antydninger om hvorvidt Statoil heller i retning rør eller Melkøya-utvidelse.

- En viktig forutsetning er vårt syn på markedsperspektivene for gass. LNG-frakt via skip gjør det mulig å selge gassen der prisen til enhver tid er best, mens rørgass er bundet til et europeisk marked. Samtidig er det større usikkerhet knyttet til investeringsnivå for et LNG-anlegg, som også er mer komplekst å bygge enn et røranlegg, sier han.