Universitetet i byen har to strategiske satsingsområder som er marinforskning og utviklingsforskning. Institusjonen er nå i gang med en ny strategiprosess, og vil i den forbindelse finne ut om de to satsingene har gitt UiB en faglig uttelling og merverdi. Derfor har de oppnevnt to internasjonale panel av forskere til å evaluere disse satsingene.

Må gjøre noe

Resultatet foreligger i en over hundre siders lang rapport. — Den bekrefter grovt sett det inntrykk jeg allerede hadde. At kvaliteten på vår marine forskning holder et meget høyt og internasjonalt anerkjent nivå. Men at vi må gjøre noen organisatoriske grep for å få mer ut av ressursene, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen.

Panelet som har evaluert oppsummerer hovedfunnene sine i åtte punkter, hvor et flertall av dem er temmelig kritisk til dagens organisering og ressursbruk.

Eksepsjonelt sterk

De internasjonale forskerpanelet er derimot imponert over den generelle kvaliteten på marin forskning og utdanning ved UiB. «Noen av de marine forskningsgruppene i Bergen er blant de mest anerkjente i verden..... Forskningen på havets betydning for klima og klimaendring i nåtid, fortid og fremtid er eksepsjonelt sterk», skriver panelet.

Hva satsing betyr?

Men panelet skjønte ikke hva det innebar at dette området var plukket ut som et strategisk satsingsområde av universitetet. Det har heller ikke vært særlig klart for de forskerne som her har vært satset på. Det konkluderes nærmest med at; «Det strategiske utvalget for marine fag har tilsynelatende hatt liten betydning».

Opp i spinningen

Sensorene ble «overveldet av kompleksiteten» i det marine forskningslandskapet her i byen. Det gjelder både internt på UiB, og forholdet mellom universitetet og de mange uavhengige forskningsinstituttene i Bergensområdet, som alle har sin egen forskningsagenda. Sensorene mener at dette innebærer betydelig byråkrati og administrasjon og frykter at vinningen ved alt samarbeidet her kan gå opp i spinningen.

Må bli enklere

Dag Rune Olsen skjønner godt hva panelet sikter til. - Det er mange og til dels små enheter her, i tillegg til en flora av utvalg som ikke har bidratt særlig effektivt. Men samarbeid er viktig om vi skal lykkes med å utvikle den marine klyngen i Bergen. Men for å få det til, trenger vi nok å samle en del aktiviteter i større enheter og lage strukturer som er enklere og mer oversiktlige, sier UiB-rektoren.

Medfører sløsing

De internasjonale sensorene er også opptatt av forholdet mellom forskningsselskapet UNI Research og universitetet. UNI har 460 forskere som blant annet jobber med, helse, marin molykærbiologi, miljø, klima og energi. I praksis har selskapet utviklet seg til et forskningsinstitutt innenfor universitetet, mener panelet.

De mener at dette åpner for parallell utvikling av infrastruktur og grupperinger. «En slik utvikling er ikke en effektiv måte å organisere virksomheten på, og medfører sløsing av ressurser og ekspertise», skriver sensorene.

Olsen ser for seg en klarere oppgavefordeling mellom de to, der UNI Research i stor grad henvender seg til oppdragsforskning, mens universitetet skal drive grunnforskning.

En tredje satsing

Rektor vil være litt forsiktig med å konkludere allerede nå med at marin forskning og utviklingsstudier vil fortsette som de to strategiske satsingsområdene til UiB.

— Evalueringen av utviklingsstudiene er ennå ikke klar, men vi forventer at den internasjonale kvaliteten også der holder mål. Da vil vi nok fortsette med disse to områdene og i tillegg foreslå klima og energiomstilling som et tredje strategisk satsingsområde, sier Olsen.

Vil spisse mer

- Vil universitetet generelt spisse forskningsaktiviteten i strategiprosessen som nå foregår?

— Det kan du nok si. Vi bruker allerede betydelig beløp på marin forskning. Her skal vi ikke spisse gjennom mer penger, men gjennom en bedre struktur. Ellers vil vi prioritere fremragenede forskning uavhengig av tema, sier rektoren.