Det varsler Rudolf Christoffersen, politijurist i Hordaland politidistrikt.

De siste årene har politiet i Bergen avdekket flere store narkotikanettverk. Gjengangere i disse sakene har vært flere utlendinger som har fått avslag på søknadene om asyl. De har tjent penger til livets opphold ved å selge narkotika.

Flere millioner inndratt

I sommer dømte Bergen tingrett fem nigerianere til lange fengselsstraffer. En av dem fikk 14 år fengsel og inndratt to millioner kroner. Ifølge retten hadde han innført åtte kilo heroin til Norge og solgt 6,4 kilo av samme stoff. En annen mann fikk fengsel i fem år og inndratt en million kroner. Uten lovlig arbeid opererte de fra ulike leiligheter som det ble betalt husleie for.

— Hovedmannen var dømt to ganger tidligere for alvorlig narkotikakriminalitet. Etter soning ble han utvist til Nigeria. Vi kunne bevise at han var tilbake i Norge elleve måneder etterpå og drev med narkotikaomsetning, sier Rudolf Christoffersen.

Må bo et sted

Han røper at politiet i enda større grad kommer til å se på huseiere som leier ut til mennesker som driver med kriminalitet.

— Vi pågriper stadig ofterepersoner som har ulovlig opphold i landet ogsom livnærer seg ved salg av narkotika. De er ofte asylsøkere, som etter å ha fått avslag på sin asylsøknad, har forlatt asylmottakene. De trenger et sted å bo mens de driver narkotikaomsetningen. Og pengene huseier får, stammer fra kriminell virksomhet, sier han.

— Dette rammes av heleribestemmelsen, fortsetter Christoffersen.

-Skjerpet aktsomhetskrav

Ifølge politiadvokaten må det bevises at huseier forsto eller burde forstått at pengene stammet fra slik straffbar virksomhet.

— Hvordan kan utleiere vite at leietakerne driver med narkotikaomsetning eller annen kriminell virksomhet?

— Det er et skjerpet aktsomhetskrav for profesjonelle utleiere. Dersom det blir vanskelig for kriminelle å få husly i Bergen, vil det ha en preventiv effekt på narkotikaomsetningen i byen. De må jo ha et sted å bo, og alle har et ansvar for at ikke narkotikaen ødelegger mennesker i byen, sier politijuristen.

-Mange lukker øynene

Han viser til flere dommer der politiet har pågrepet nigerianere i Bergen. En sak ble rullet opp ved en aksjon mot et hus i Michael Krohns gate, en annen mot et hus i Øvre Stadion vei på Laksevåg. På begge bopeler var det flere nigerianere som drev narkoomsetning i stor stil.

— Noen kriminelle bor på hospits. Skal denne gruppen bli nektet bolig ved at huseierne kriminaliseres?

— Jeg vil poengtere det er straffbart å ta imot penger som stammer fra kriminell virksomhet. Det rammes av heleribestemmelsene i Straffelovens paragraf 317. I konkrete saker i fremtiden vil politiets seksjon for organisert kriminalitet gå dypere inn i sakene og se på hvem som har leiet ut bolig til kriminelle, sier Christoffersen.

— Dessverre velger flere å lukke øynene for at gode inntektskilder kan stamme fra straffbar virksomhet, som for eksempel narkotikaomsetning. Det kan medføre at de selv kommer i straffeansvar. Mange har nok ikke tenkt på den muligheten, avslutter han.