— Jeg tror pessimisme er den største utfordringen for økonomisk vekst, sier utenriksminister Børge Brende (H).

Det er ikke vanskelig å se hvorfor frykten og negativiteten har grepet finansmarkedene denne uken. Flere elementer truer med å skape en «perfekt storm» i verdensøkonomien; nytt hysteri rundt Hellas, krigstilstander i Ukraina, en vaklende kinesisk kjempe og ustabile oljepriser.

Problemer i fleng

Brende trekker selv frem en rekke økonomiske og geopolitiske hendelser som har endret verden siden han inntok regjeringskontoret høsten 2013:

Oljeprisen har stupt, og er halvparten av nivået fra i sommer.

ISIL-ekstremistene har vunnet frem i Syria og Irak.

200.000 flyktninger har krysset Middelhavet for å komme til Europa.

Boko Haram og al-shabaab herjer i Nigeria og Somalia.

Frykt for en væpnet konflikt i Europa mellom Russland og Ukraina.

— Det har skjedd kraftige endringer på kort tid som vi ikke kunne forutse, sier Brende.

Hektisk

Dette er en avgjørende og hektisk uke for dem som skal forsøke å holde hjulene i gang i verdensøkonomien. Finansministrene i G20-landene møtte bank- og næringslivstopper i Istanbul mandag og tirsdag. Samme dag besøkte Angela Merkel USAs president Barack Obama i Washington.

I morgen samles eurosonens finansministre til kriseråd i Brussel for å diskutere problembarnet Hellas. Samtidig kommer Frankrike, Tyskland, Russland og Ukraina sammen i Minsk i Hviterussland for å drøfte en fredsplan.

— Det globale sikkerhetsbildet er veldig vanskelig, og dette smitter over i det økonomiske bildet. Samtidig er det en pessimisme som det ikke nødvendigvis er grunnlag for. Vi må sørge for at disse konfliktene ikke får påvirke den økonomiske veksten, sier Brende.

Etter sist krise var det i stor grad Kina som trakk Europa opp av gjørmen. Nå viser ferske tall at Kinas import stupte med hele 20 prosent i januar.

Det har lenge vært en villet politikk blant Kinas ledere at Kina skal bli mindre avhengig av eksport og import. Veksten skal i større grad komme gjennom eget konsum.

— Det er fornuftig at den vanlige, kinesiske borgeren får nyte godt av den økonomiske kraften landet har, sier utenriksministeren.

Han mener også at det dystre bildet nyanseres av amerikansk økonomi.

— Det er åpenbart skjær i sjøen for verdensøkonomien, men ser man på amerikansk økonomi har den gjenvunnet vekstkraften. Det lokomotivet trekker fortsatt.

Eurotrøbbel

Hellas sto i fare for å forlate eurosamarbeidet lenge før Brendes regjering ble innvalgt, men faren for en gresk utmeldelse ble på ny aktualisert gjennom valget nylig.

— Jeg var mye mer bekymret for euroen for noen år siden. Da stoppet den globale veksten nesten helt opp, samtidig som internasjonal handel falt med opp mot 20 prosent, sier ministeren.

Den åpne konflikten mellom den nye, greske regjeringen og de andre EU-landene viser at eurokrisen langt fra er over. Hellas er i prinsippet konkurs, og vil måtte forlate eurosonen før eller siden, sier professor Gernot Doppelhofer ved Norges Handelshøyskole.

— De skyver bare problemene foran seg. Sannsynligvis vil de komme frem til en kompromissløsning denne gangen også, uten at de klarer å løse de store, strukturelle utfordringene, sier Doppelhofer.

Det uferdige, økonomiske rammeverket i EU, og uviljen mot å gi opp nasjonal selvråderett til fordel for en felles finanspolitikk, vil skape uro også i fremtiden, mener økonomen.

— Det kommer hele tiden nye sjokk. Eurosonen er en hybridløsning som ikke fungerer spesielt godt. Det kan åpne seg nye skillelinjer fordi landene har så forskjellige behov, for eksempel mellom Italia, Frankrike og Spania på den ene siden, og de nordlige landene på den andre, sier Doppelhofer.

Perfekt storm

Konserndirektør for personmarked i Sparebanken Vest, Hallgeir Isdahl, synes tankene om en «perfekt storm» er interessante. Til tross for alle uromomentene er han likevel moderat optimist.

— Det kommer til å blåse noe voldsomt, men det er ikke sikkert at noe blir ødelagt, sier bankdirektøren.

Selv om oljeprisen har styrket seg den siste uken, er den fremdeles halvparten av hva den var i sommer. For Norge betyr det lavere oljeinntekter og lavere aktivitet for hele oljenæringen. Men for verden som helhet vil lavere energikostnader normalt gi økonomien et dytt.

— Vekstimpulsene fra en fallende oljepris er forsinket, men de er kraftige, sier Isdahl.

- Får ikke like mye gratis

Under et lunsjmøte hos Bergen Næringsråd tirsdag fikk utenriksminister Brende innspill fra toppsjefer i en rekke av de største bedriftene i bergensområdet.

— Jeg var positivt overrasket over at det var en betinget optimisme og tro på fremtiden. Men samtidig er det en realisme. Det kraftige fallet i oljeprisen er en utfordring for Norge, men det tvinger oss til å gjøre en del krevende omstillinger som vi uansett må ta før eller senere.

Om 10- 15 år vil Norge fortsatt kunne være et robust velferdssamfunn med en voksende økonomi, mener Brende.

— Men vi vil ikke få like mye gratis som vi har fått de siste årene gjennom den høye oljeprisen.