Seks år etter at Høgskolen i Bergen fikk oppdraget, er ikke Høgskolen klar til å ta imot noen studenter. Det til tross for at utdanningsprosjektet allerede har kostet 80 millioner kroner.

Og nå blir hele den planlagte utdanningen av såkalte metningsdykkere stoppet på grunn av pengemangel.

Høgskolen i Bergen har bedt Kunnskapsdepartementet om ytterligere 49 millioner kroner for å få utdanningen av klokkedykkere opp og stå. De pengene kan Høgskolen se langt etter, får BT bekreftet fra sentralt plasserte kilder.

— Dette vil jeg ikke kommentere nå, sier direktør Audun Rivedal ved HiB. Ifølge Rivedal har ikke Høgskolen muligheter til å komme i havn med egne midler.

Altfor dyrt

Bergens Tidende vet at Kunnskapsdepartementet er i sluttfasen av saksbehandlingen.

Den planlagte utdanningen av klokkedykkere har vokst ut av alle budsjetter og prognoser, uten at man i dag er i nærheten av å starte utdanningen.

BT skrev om saken i juni i fjor. Da var regningen kommet over 70 millioner. HiB satte sine forhåpninger til statsbudsjettet for 2012, men der kom ingen friske midler.

Siden har Høgskolen gjennomgått hele prosjektet på nytt, og lagt en plan. For å få utdanningen klar, er Høgskolen helt avhengig av å få lekteren "Storskarven" operativ.

49 millioner kroner er det Høgskolen mener de trenger for å få lekteren i stand, få på plass nødvendig utstyr, og starte kursene i metningsdykk. Men i departementet er tålmodigheten slutt.

Statoil skrur igjen

Oljebransjen, som også har punget ut for å få utdanningen på plass, er heller ikke interessert i å ta regningen. Flere oljeselskap, med Statoil i spissen, har vært med på å finansiere prosjektet helt fra starten av. Til sammen har de brukt 34 millioner kroner, med tilsagn om 16 millioner mer. Men nå har også de skrudd igjen pengekranen.

— Selskapenes bidrag representerer en høy finansieringsgrad, og vi ser oss ikke i stand til å stille ytterligere midler til rådighet, skriver Statoil ASA i en e-post til BT.

En lekter på land

Lekteren «Storskarven» har vært helt sentral arbeidet med dykkerutdanningen. Høgskolen kjøpte lekteren fra Magnus Stangeland i 2006. Da hadde Kunnskapsdepartementet bestemt at Norge skulle få sin egen metningsdykkerutdanning, og den skulle legges til Bergen.

Fem år senere lå lekteren fortsatt på Laksevåg, og ventet på å bli ferdigstilt. I fjor høst ble den forhalt til Kvam, der Fjellstrand Verft har tatt den på land. Dette verftet er det eneste som har lagt inn bud på ombygging og utrustning av den planlagte dykkerlekteren. Administrerende direktør Nils Aadland sier til BT at de avventer hva som skjer.

— Lekteren ligger nå her, så lenge, sier Aadland.

På et lager hos produsenten Haux i tyske Cuxhaven, står det tekniske utstyret for klokkedykkerutdanningen klart. Utstyret er allerede kjøpt, men ikke tatt inn i Norge ennå, for å utsette momsbeskatningen.

Slik har Prosjekt metningsdykkerutdanning ligget i dødvannet i snart seks år.

Konsulenter for millioner

På 1970-og 80-tallet ble det utdannet metningsdykkere i Norge. Så sa oljebransjen at fremtiden var automatisert, dykkere var overflødig. Det ble stopp i utdanningen. Da bransjen og myndighetene tidlig på 2000-tallet fant ut at de likevel trengte klokkedykkere, hadde Norge tapt mye teknologi. Man begynte fra bunn av. For Høgskolen i Bergen ble det en komplisert oppgave å skape et tilbud, slik de ble pålagt av departementet. At dette var et spesielt krevende og komplisert prosjekt, bekreftet høyskoledirektør Rivedal overfor BT sist sommer:

Han sa at på grunn av manglende kompetanse, hadde skolen leid inn konsulenter for mange millioner kroner hvert år.

- Ut av kontroll

Siden den politiske ledelsen har saken på sitt bord nå, vil departementet ikke si noe om svaret de skal gi til Høgskolen. Men tidligere har statssekretær Kyrre Lekve (SV) sagt dette til BT:

— Det hadde vært ønskelig å få på plass metningsdykkerutdanning ved HiB. Men så har prosjektet utviklet seg helt ut av kontroll. Regjeringen har bidratt med mye penger så langt, men har ikke mer midler å bruke.

— Kan det bli aktuelt å droppe en norsk utdanning av disse spesialdykkerne?

— Det er ikke en forutsetning at dette skal skje i Norge. Avvikling av prosjektet er en mulighet regjeringen må ta i betraktning.

Verken Lekve, eller andre med ansvar for utdanningen, vil i dag si hva som har gått galt. Men flere peker på en stor bruk av innleide konsulenter, fordi Høgskolen i Bergen ikke har den tekniske kompetansen som er nødvendig for et slikt avansert prosjekt.

Men selv om en gir opp hele utdanningen, kan prosjektet koste enda mer enn de 80 millioner kronene som allerede er brukt.

Etter det BT erfarer har HiB selv anslått kostnadene ved å avvikle prosjektet til 20 millioner, mens ferdigstillelse vil koste 49 millioner.