I en lav, beige, logoløs – med andre ord, komplett anonym – bygning i forstaden Renton utenfor Seattle i USA fristes mennesker fra hele verden til å bruke milliarder av dollar hvert år.

Nå sirkler 30-40 flyfolk rundt i den luftige, ovale hallen i midten av Boeings «Customer experience center», som den anonyme bygningen heter. På den ene siden av hallen lyser en søyle med påskriften «737». Litt lenger bort, en litt større søyle med «747». På den andre siden, det siste tilskuddet til Boeings passasjerflyflåte: 787 Dreamliner.

Dette er inngangene til fullskala modeller av Boeings ulike fly.

Erkerivalene.

En gruppe nederlendere fra TUI (tysk transportkonsern som blant annet eier Startour og Thomson Airways) har nettopp vært inne i 747-modellen. De nyeste versjonene, 747-8-serien, koster rundt 2 milliarder kroner pr. stykk. Lufthansa har bestilt 20.

Boeing vet å ta vare på flyfolkene. De er tross alt kunder med milliarder av kroner å bruke.

I praksis bruker de fleste flyselskapene pengene sine enten her eller hos Airbus i Frankrike, såfremt de skal ha nye passasjerfly med minst 150 seter.

På fornavn

TUI-gruppen valgte denne gangen å komme hit til USA og er nå på vei gjennom hallen fra Jumbo jet-galleriet til Dreamliner-modellen. De følges tett opp av et par dresskledde menn fra Boeings salgskorps, for anledningen med TUI-nåler i dressjakkeslaget.

«So, how you been, Reinhard?» Alltid på fornavn, dog med amerikansk uttale.

Salgskorpset er godt drillet: Med milliarder på spill, er det ikke rom for å si feil navn – eller bruke feil jakkenål. De snakker mye om økt komfort for passasjerene. Men det viktigste budskapet er likevel det som kan spare flyselskapet for penger: lave driftsutgifter, lite vedlikehold og korte opphold på bakken, noe som gir bedre utnyttelse av flyflåten.

Bjorn in the USA

En av de andre gruppene i bygningen er norske. Norwegian-sjef Bjørn Kjos («Nice to see you again, Bjorn!») har flydd over et dusin ansatte for å gjøre unna et par-tre ærender: Han skal hente hjem et nytt fly (nok et tilskudd til 737, som hele Norwegian-flåten består av). Han skal også forhandle om kjøp av flere fly.

I tillegg er tiden kommet for å bestemme seg for interiør og tekniske spesifikasjoner til hans kommende langdistansefly, 787 Dreamliner, med levering om cirka to år. Listepris: 1,1 milliard kroner pr. stykk.

Dermed går turen videre til Everett, en annen småby i nærheten. Her ligger et slags møbelsenter for Dreamliner-kundene. På utsiden er bygget like anonymt som kundesenteret med flymodellene. På innsiden ligner det en moderne messehall, svært eksklusiv sådan. Her går Kjos og hans stab fra rom til rom for å velge setetyper, kaffemaskiner, videoskjermer, toaletter og møbeltrekk. De prøvesitter, kjenner og klemmer, tegner opp bysseløsninger, og forsikres om at de har gjort et riktig valg:

Boeing-apparatet utnytter alle muligheter til å rakke ned på konkurrenten Airbus. På en skjerm svirrer ordretall for de to konkurrentene. En hul flykropp viser hvor mye større vinduet på Dreamliner er, sammenlignet med på Airbus A340.

Størst

I Everett ligger også verdens største bygning, målt i volum. De 13385378 kubikkmeterne tilsvarer 38 ganger Vikingskipet på Hamar. Fabrikkgulvet, på 400000 kvadratmeter, er nesten like stort som Frognerparken, inkludert Vigelands— og idrettsanleggene.

Her bygger 30000 ansatte både Jumbo jet, Dreamliner, 767 og 777. Flyselskapene sender inn egne teknikere for å følge nøye med at nettopp deres eksemplar blir riktig sammenskrudd.

Når tiden er inne for overtagelse av farkosten, sender kunden enda flere av sine folk til Seattle. Piloter skal teste flyet i luften, representanter for hjemlandets luftfartstilsyn skal sjekke at alle dokumenter er i orden og interiøret sjekkes og testes ut.

Ring banken

Når alt ser ut til å være som avtalt, ringer kunden til sin bank for å overføre pengene. Så ringer Boeing sin bank for å sjekke at pengene har kommet på konto. Store esker – typisk tre til seks stykker – med dokumenter lempes om bord i flyet, sammen med rikelig med mat og drikke til turen til flyets nye hjemland.

Litt feiring blir det også tid til. Under Norwegians foreløpig siste besøk ble det smurt litt ekstra tykt på, takket være nydesignet interiør i flyet de hentet hjem. Boeing inviterte med seg rundt 20 ansatte fra det norske flyselskapet ut på restauranten Canlis, en av Seattles absolutt beste. Middagen ble naturligvis holdt i den eksklusive toppetasjen, med panoramautsikt over byen. Her utveksles skryt, og det slås fast at forhandlingene har vært svært harde, men at man nå har kommet i mål og at begge parter er fornøyd. «Skaal, Bjorn!»

Så klippes den røde sløyfen på flytrappen, og med en viss porsjon pomp og prakt forlater det nye flyet Boeing Field lufthavns flystripe.

Boeing vet å ta vare på flyfolkene. De er tross alt kunder med milliarder av kroner å bruke.»