Harry Potters usynlighetskappe har lenge vært en våt drøm for mennesker som ikke nødvendigvis har edle hensikter.

Takket være en engelsk-fransk forskerduo, er ikke usynlighet nødvendigvis science fiction lenger, skriver forskning.no.

Forklaringen er som følger: vi ser ting og personer rundt oss fordi de sprer lyset som treffer dem. Matematiske teorier har vist at det er mulig å bruke metamaterialer med mikrokretser istedetfor molekyler, og disse kan bøye lysbølger rundt et objekt. Dermed ser man bare forbi og bak objektet, fordi lysstrålene ikke brytes på det.

Matematikerne Sébastien Guenneau fra Liverpool universitet og Frédéric Zolla og André Nicolet ved Marseille universitet har allerede begynt å teste usynlighet i praksis. De spår radarusynlighet om relativt kort tid, men det vil fremdeles gå rundt ti år før de faktisk kan gjøre ting usynlige. Selv da er en Harry Potter-kappe et stykke unna, for det vil i første rekke dreie seg om å gjøre fly og båter usynlige.

— Formen og strukturen til fly gjør dem ideelle for usynlighet, fordi de har en fast struktur og bevegelsesmåte. Mennesker og dyr er vanskeligere fordi deres bevegelse er mer fleksibel, så kappen ville synes ved brå bevegelser, forklarer Guenneau til forskning.no.

Andre spennende ting man kan gjøre med metamaterialer, er blant annet DVD-er med tidoblet kapasitet sammenlignet med HD-DVD, og superkraftige mikroskoper som kan studere innsiden av menneskeceller.

Harry Potters usynlighetskappe har satt mange fantasier i spinn. Om ti år regner forskere med å kunne gjøre ting helt usynlige.