LO og YS godtar en lønnsvekst på 4,1 prosent. De streikende møter på jobb så raskt som mulig.

Men Unio avviser tilbudet og trapper opp streiken. Forhandlingsleder Arne Johannessen avviser at Unio styrer mot tvungen lønnsnemnd, men ser at det blir vanskelig å få noe mer ut av arbeidsgiveren.

— Dessverre kunne vi ikke akseptere det vi ble tilbudt etter to døgns frivillig megling. Det er snakk om en knapp tidels prosent, og det er ikke mye å skryte av, sier han.

På spørsmål om hva Unio kan oppnå ved å streike videre, når de andre har godtatt statens tilbud, svarer han:

— Det er noe med å kunne stå for det man gjør. Jeg skal se medlemmene i øynene, og når dette skal ut på uravstemning kan jeg ikke anbefale det.

- Men hva kan Unio oppnå med streiken?

— Det skal jeg ikke spekulere i.

- Du må jo ha et mål?

— Vi vet at det er liten tradisjon for å få ut mer når andre har godtatt et oppgjør. Men vi må synliggjøre at med dette resultatet taper vi mot privat sektor og frontfaget igjen. Vi vil vise at frontfagsmodellen ikke blir tatt på alvor.

- Dere trapper opp, er det et varsel om at dere styrer mot tvungen lønnsnemnd?

— Nei, ikke slik vi ser det. Det er en forsiktig opptrapping.

Torsdag går 344 nye Unio-medlemmer i streik. Det er politi, høyskolelektorer og meteorologer.

Litt over 4 prosent

Tilbudet Unio takker nei til er på 4,1 prosent og vil gi alle et tillegg på minimum 12 000 kroner. I tillegg er det satt av penger til lokale forhandlinger.

For Unio er den store skuffelsen at det ikke er rom for såkalte justeringsforhandlinger. Det innebærer at man løfter opp spesielle stillinger. Johannessen skulle gjerne sett at høyskolelektorer, prester og noen politistillinger fikk et slikt løft i år.

I avtalen de andre har inngått, ligger en reguleringsklausul som innebærer at man neste år skal se om de streikende hadde rett og lønnsveksten i privat sektor blir større enn regjeringen hevder.

Unio-lederen mener at den er alt for vag.

Fornøyd i YS

Forhandlingsleder Pål S. Arnesen i YS Stat er derimot fornøyd med resultatet.

— Det lønte seg å streike, sier han.

— Vi vant også frem med kravet om at resultatet for lønnsoppgjøret i frontfaget fortsatt skal være førende for offentlig sektor. Vi kjenner ikke det fulle resultatet for denne gruppen enda, men skulle det bli høyere vil det reflekteres i tillegget pr. 1. mai neste år, sier han, med sikte på reguleringen Johannessen synes er for vag.

Lavlønnsprofil

LO Stat var den av de streikende organisasjonene som ivret mest for en løsning. De var opptatt av en lavtlønnsprofil og det er sikret ved at alle opp til lønnstrinn 55 får et flatt tillegg på 12 000 kroner. Dermed får de med lavest lønn prosentvis mest.

For de med høyere lønnstrinn gis et prosenttillegg på 2,70 prosent. Det betyr at de relativt høytlønte får klart mest.

Hele protokollen fra Riksmekleren finner du her. (Ekstern lenke).

Kommunene fortsetter

At to av de tre streikende gir seg i staten, åpner også for ny megling i kommunesektoren. Etter hvert er det også håp om fortgang i Oslo-meglingen.

I Oslo har LO og Akadmikerne allerede godtatt arbeidsgivernes tilbud. Det ligger noe lavere enn hva de statsansatte oppnådde i natt. Men protokollen har et avsnitt om at det kan opptas nye forhandlinger, dersom de statsansatte får mer. Det må oslo-avdelingene av LO og Akademikerne nå be om.

Under innspurten i Oslo-meglingen sprakk enigheten i LO. Mens Fagforbundet godtok løsningen, gikk Fellesorganisasjonen, Musikernes fellesorganisasjon og Skolenes Landsforbund i streik.

Samtidig har Unio og YSvarslet opptrapping i Oslo. Blir de ikke enige med arbeidsgiver før neste uke stenger blandt annet all trafik på Oslo havn.