Høsten 2010 ble det innført innstramming i utlånspraksisen for boliglån i Sverige. Siden det har kravet til egenkapital for å få boliglån vært 15 prosent.

Tilsvarende innstramming i lånemulighetene ble innført i Norge fra nyttår, og Finanstilsynets nye retningslinjer har fått kritikk fra flere hold for at det vil bli enda vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet.

Dette ser ut til å være konsekvensen i Sverige, der lånetaket på 85 prosent har fått virke i nesten halvannet år.

Har du tips om boligmarkedet? Send oss en e-post!

Klarer ikke lånekravet

Tall fra Svensk Fastighetsförmedling viser at seks av ti i aldersgruppen 18-25 år svarer at de ikke har mulighet til et krav på 15 prosent egenkapital, skriver di.se.

Også i neste aldersgruppe, 26-35 år, har mange problemer med å møte lånekravet. Av dem svarer 38 prosent at de ikke klarer 15 prosentkravet.

— Enkelte grupper har helt forsvunnet fra visningene, som unge førstegangskjøpere eller personer med kort kredithistorikk, fordi de tror de ikke kan få lån, sier Claudia Wörmann, som er analyseansvarlig i bransjeorganisasjonen Mäklarsamfundet til di.se.Samme erfaringer har de gjort i svenske Nordea.

— Boliglånskunder under 25 år har i stor grad forsvunnet. Mange velger å spare lenger eller utsette kjøpet, sier boliglånssjef i svenske Nordea, Michael Skytt, til di.se

En annen effekt av nye regler både i Sverige og Norge er at flere foreldre må hjelpe til ved boligkjøp.

Samme tendenser i Norge

I tillegg til at lån normalt ikke kan overstige 85 prosent av boligens markedsverdi, må norske banker også ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng.

— Denne kommer på toppen av dagens rente på 3,65 prosent. Det betyr at bankene må ta høyde for at du skal tåle en rente på nesten 9 prosent. Det gjør at mange unge kommer i likviditetsskvis og faller utenfor, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Hun tror man fort vil kunne se de samme tendensene som i Sverige, og at denne effekten av innstrammingsreglene vil bli synlig i løpet av året. Spesielt for unge som ikke har mulighet til å få foreldrehjelp ved kjøp av bolig.

Lite kunnskap

Sandmæl reiser blant annet rundt på videregående skoler for å undervise i privatøkonomi, og er like overrasket hver gang over hvor lite kunnskap det er rundt hvor mye det koster å kjøpe og eie bolig.

— Av de 17-åringene jeg møter, er det så og si ingen som har bolig som sparemål, og ingen som vet hvor mye det koster å kjøpe bolig, og ingen som vet at man må ha 15 prosent egenkapital for å få boliglån, sier Sandmæl.

— Det er litt skremmende, for da er det ikke mange år til de skal ut på boligmarkedet.

Sparer lite til bolig

Tall fra undersøkelse foretatt blant studenter mellom 20 og 30 år av Synovate for DNB viser at en signifikant høyere andel blant de som leier bolig, ikke sparer.

Hele 27 prosent blant de som leier sparer ikke, mot 16 prosent blant de som eier bolig.

— Disse resultatene er noe oppsiktsvekkende, da de som leier burde spare for å få egenkapital til å kjøpe egen bolig en dag. Det betyr at de som faller utenfor boligmarkedet ender med å kaste mye penger ut av vinduet som heller kunne gått til nedbetaling av lån, sier Sandmæl.

Hva synes du om de nye kravene? Si din mening i kommentarfeltet, eller på vår Facebook-gruppe