Økt utdannelse gjør at jobber i industri og jordbruk ikke er attraktive lenger, til tross for at lønningene har økt drastisk. Industrilønningene økte med 8,7 prosent i 2010 og på landsbygda har de opphevet skatten.

Kan ikke møte forventningene

— Forskjellen mellom forventninger og hva som tilbys av jobber er stor. Kun to prosent av kinesiske foreldre ser for seg at barna skal jobbe i de tradisjonelle yrkene. Dette til tross for at disse jobbene utgjør mellom 60 og 70 prosent av arbeidsmarkedet, sier forskningssjef Jon Pedersen, som jobber på Fafos kontor i Beijing.

For det er ikke problem å få jobb i dagens arbeidsmarked i Kina, problemet er hva slags type jobb.

— Arbeidsstyrken i Kina holder på å gå ned i størrelse. Men Kina har en stor utfordring når det gjelder å møte de unges forventninger og dette er noe myndighetene er smertelig klar over, sier Pedersen

Stadig flere kinesere er høyt utdannet uten at de får brukt utdannelsen sin i arbeidsmarkedet.

— Kinesiske myndigheter jobber for å gjøre om industrien til mer høykvalifisert arbeid. Målet vil være å bli som den tyske industrien, som krever høyt kvalifisert arbeidskraft, sier Pedersen.

Vil ikke lenger være billig arbeidskraft

Derfor er ikke kineserne lenger opptatt av å opprette ny industri som kan lage billige klær og leker til vesten.

— Dersom denne industrien skal være konkurransedyktig så må lønningene holdes nede og da øker de sosiale forskjellene. Noe myndighetene ønsker å unngå, sier han.

Helt siden Kina åpnet opp økonomien i 1978 har intektsforskjellen i landet økt kolossalt. Forskjellene har spesielt økt mellom by og land og mellom de rike kystprovinsene og de fattige vestprovinsene.

— De nyrike er veldig glad i synlig forbruk. Kinesiske myndigheter lagt ned forbud mot annonsering for luksusvarer for at fattige ikke skal føle forskjellen, men de ser likevel de dyre bilene på veiene. Dette gjør de sosiale forskjellene veldig synlige, sier Pedersen.

Samtidig har fattigdomsreduksjonen vært enorm. Den absolutte fattigdommen er mer enn halvert.

Store forskjeller

— De fleste kinesere opplever at de har fått det veldig mye bedre, men de ser at noen har blitt kjemperike. De unge føler at de ikke får ta del i velstandsøkningen på samme måte som foreldrene. Dette er spesielt knyttet til skyhøye boligpriser og det faktum at de jobbene de trakter etter nesten ikke finnes, påpeker han.

Økonomiforsker ved Nankai University, Jing Cao, mener en utjevning av forskjellene i Kina er nødvendig for å sikre videre vekst.

— Dersom Kina får til en bedre inntektsfordeling så vil det føre til et bedre hjemmemarked for varene som produseres i landet. Det er også nødvendig med en bedre fordeling for å ha en bærekraftig utvikling, sier hun.

I dag produseres det 70 prosent til hjemmemarkedet. Til sammenligning går 90 prosent av USAs produksjon til hjemmemarkedet.