Høsten 2008. Johannes D. Neteland er ingen sjømann. Hver høst frakter han likevel sin 21 fots cruiser fra hytten og over Hardangerfjorden, hvor den ligger i vinteropplag. Denne morgenen skal det bli tøffere enn vanlig.

Bølgene blir større og større. En fisker drukner som følge av uværet i Hardangerfjorden denne høstdagen. Til slutt slår bølgene over båten til Neteland.

— Kun ett valg

Den ensomme båtføreren blir redd, og tenker at han må snu. I samme øyeblikk innser han at han er like redd for å forsøke å snu båten på tvers i de store bølgene.

Neteland innser at han kun har ett valg:

— Det er en vei, og den går gjennom stormen.

Lærdommen fra Hardangerfjorden tok Neteland med seg da hundreårsstormen traff verdensøkonomien samme høst. Det holdt også på å gå svært så galt.

- En risikosport

Det har tidligere ikke vært kjent at børsnoterte TTS Group med sine drøyt 160 ansatte i Bergen – og rundt 1200 på verdensbasis – var nær konkurs under forrige finanskrise.

I tiåret forut for 2008 hadde skips- og offshoreutstyrsprodusenten vokst sammenhengende og nådd en omsetning på 4,2 milliarder kroner. Hovedkontoret lå i Bergen, men selskapet hadde aktivitet i blant annet Tyskland, Sør-Korea, USA, Vietnam og Kina. På forsommeren 2007 hadde TTS kjøpt selskapet Sense i Kristiansand.

Aksjonærene ønsket ikke å spytte i mer penger. Dermed ble oppkjøpet betalt gjennom et obligasjonslån til en halv milliard kroner. Det skulle senere by på store problemer.

— Det er en risikosport å vokse så mye og å kjøpe så mange bedrifter. Men vi hadde hele tiden en veldig solid balanse, sier Neteland.

Det hjelper imidlertid lite å ha store verdier på papiret dersom du ikke har penger i hånden når du trenger dem.

Fikk tredagersfrist

Som for mange andre, ble Lehman Brothers-konkursen i midten av september 2008 et vondt vendepunkt for TTS.

— Ingen betalte regningene fra oss på flere måneder. Vi skulle hatt én milliard kroner inn i kvartalet, men det kom ingenting. Alt stoppet opp, forteller Neteland.

Årsaken var at bankene trakk i nødbremsen. Kundene hadde ikke penger til å betale, samtidig som TTS slet med egen kreditt.

— Jeg ble oppringt en tirsdag kveld og fikk beskjed om at all vår gjeld i tyske banker måtte innbetales før fredag.

Med en liten utsettelse, klarte TTS å hoste opp de flere titalls millioner kronene til tyskerne.

Tapte 170 mill. på konkurs

Neteland ble bombardert med dårlige nyheter fra alle kanter. Kanselleringene haglet inn, og ordrer for rundt to milliarder kroner forsvant. Noen av disse hadde TTS allerede begynt på.

Fra august til desember 2008 falt kursen på TTS-aksjen fra 59 til 12 kroner.

Men det var Sotra-selskapet Ability Drilling som for alvor skulle bli en møllestein rundt halsen på TTS. Ability hadde bestilt flere oljerigger av TTS

Da riggene ble forsinket, skulle TTS ta kostnadene ved å rydde opp etter seg, mens Ability bandt seg til å kjøpe flere rigger. Problemet var at Ability på grunn av finanskrisen ikke klarte å finansiere kjøpene de hadde forpliktet seg til. Våren 2009 gikk selskapet konkurs, og TTS tapte 170 millioner kroner.

— Det var en tøff dag hos oss da jeg forsto at vi fikk den belastningen i tillegg til alt det andre, sier Neteland.

Ble saksøkt for 580 mill.

Like før TTS skulle legge frem resultatene for første kvartal i 2009, så Neteland at noe måtte gjøres.

— Vi betalte ikke våre underleverandører, fikk purringer og hadde nok på et tidspunkt flere hundre millioner som vi ikke hadde betalt. Vi var i brudd med lånebetingelsene våre og var nødt til å refinansiere. Dersom bankene hadde dratt i snoren, ville vi vært konk, sier han.

Kvartalspresentasjonen ble utsatt, og Neteland måtte balansere interessene til banker, obligasjonseiere, aksjonærer.

— Vi jobbet som nøkken på baksiden for å ha alt klart til den dagen vi skulle legge frem resultatene. Men når alle vet at ting kanskje ikke går, så er alle opptatt av sine egne interesser.

Mot slutten av juni var en ny finansieringspakke på plass. Det problematiske obligasjonslånet fra 2007 ble forlenget, samtidig tilførte aksjonærer og banker rundt en halv milliard kroner.

- Ensomt på toppen

I ettertid har Neteland problemer med å gjøre greie for de mange månedene hvor TTS sto og balanserte på konkursens rand.

— Det er vanskelig å beskrive, for det gikk døgnet rundt. Sekretæren kom inn med mat et par ganger om dagen.

— Det er veldig ensomt å være toppleder i en slik situasjon. Jeg kunne ikke informere organisasjonen om noen ting. Hva skal du si? Jeg kan ikke lyge for dem. Hvis jeg hadde sagt hvor vanskelig det var, ville jeg bare skapt mer frustrasjon. Jeg er blitt kritisert i ettertid for at jeg kommuniserte for lite, men jeg så ikke helt hva jeg skulle si, sier Neteland.

— Hva lærte du om ledelse?

— Jeg tror jeg var en dårligere leder under krisen. Når det er krise, må du sentralisere makten. Jeg er helt sikker på at jeg har kjørt mye hardere selv, tatt flere beslutninger og overkjørt folk. Men jeg tror det må være slik. Når ting fungerer, kan du delegere mer og ha slakkere tøyler. Når du er i en krise, må du ta rattet selv. Det gjorde jeg, men det er ikke sikkert at alle er like fornøyd med det.

- Nesten ikke til stede

I de hektiske vårdagene for tre år siden kunne også familien til Neteland merke at alt ikke gikk på skinner – de få gangene de så ham, vel å merke.

— Jeg ble veldig taus og lite kommunikativ. Jeg var fysisk til stede, men likevel ikke helt med. Du går hele tiden og tenker på hva du skal gjøre og hvordan du skal få ting til.

I dag er TTS tilbake på en omsetning lik den de hadde før finanskrisen. Oppkjøpet av kristiansandselskapet Sense har kostet mye penger, men selskapet har det siste året fått flere store kontrakter.

Sist uke var en ny skjebneuke for europeisk økonomi. Ifølge Neteland rammes ikke TTS direkte av de økonomiske problemene i Sør-Europa.

— Men hvis denne gjeldskrisen sprer seg tilbake til bankvesenet slik at det slutter å fungere, da slår det rett inn for oss igjen. Våre kunder må ha finansiering på plass for å kunne investere i skip og rigger.

TTS-toppen kaller seg «betinget optimistù, men vedgår at pilene ikke bare peker oppover:

— Det er tøffere å få lån i dag enn for seks måneder siden.