— Det største problemet vårt er at resultatene er så gode at vi frykter folk ikke skal tro på oss, sier Christofer Troedsson,forskningsleder på Uni Miljø ved Uni Research.

På Høyteknologisenteret i Bergen kikker han og biologiprofessor Eric Thompson ned i karenemed det som kan vise seg å bli det nye, gjennomsiktige, norske gullet.

- Kjempeproblem

De ser ikke spesielt innbydende ut, der de ligger og spiser bakterier fra vannet som omgir dem. Og ikke er de særlig populære heller. Sekkedyrene gir en påminner til båtfolket hver sommer om at båten har ligget i ro for lenge, og er utskjelt blant skjelloppdretterne.

— De har vært et kjempeproblem for oss i lange tider, sier Thorolf Magnesen.

Han er professor i fiskeriøkologi og havbruk ved Universitetet i Bergen (UiB), og har drevet med kommersiell oppdrett av kamskjell i Øygarden siden 1990.

I nesten 20 år hadde han ikke et godt ord å si om sekkedyrene.

— Hvis vi ikke fikk fjernet dem fra redskapene til riktig tid, kom veksten helt ut av kontroll, sier han.

Ugress ble gull på fredagspils

Men for snart fire år siden, gjorde følelsene hans for de små skapningene han forbannet helomvending. En fredagspils med fem andre bergensforskere, blant dem Troedsson og Thompson, ble vendepunktet.

— Mellom oss hadde vi litt peiling på hva disse dyrene besto av, og vi bestemte oss for å finne ut om sekkedyrene kunne brukes til å lage bioenergi, sier Magnesen.Sekkedyrprøver ble pakket og sendt til biokjemikalieforsker Jiebing Li ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i Stockholm. Han analyserte dem, og i retur kom et noe overraskende resultat.

I tillegg til å være det eneste dyret som produserer cellulose, som kan brukes til å lage bioenergi, fant Li at sekkedyrene inneholdt mer enn 60 prosent proteiner.

- Ny norsk milliardindustri

Og med en fiskefôrnæring som skriker etter nettopp proteinrike råvarer (se B-sak), fikk sekkedyrene enda et bruksområde, som nå er blitt en hovedsatsing.

Bergen Teknologioverføring (BTO) ble kontaktet for å skaffe penger til å forske videre på ugresset. Prosjektet er i dag det de har brukt mest tid og ressurser på noensinne.

— Vi har veldig stor tro på at dette kan bli starten på en ny, norsk, bærekraftig milliardindustri, sier direktør Anders Haugland i BTO.

Penger fikk de fra Forskningsrådets program FORNY2020, som skal sørge for å utløse det økonomiske potensialet i offentlig forskning.

— I og med at dette er en helt ny art, kunne vi ikke bare hente data fra andre steder. Vi måtte finne ut av alt selv, og det koster penger, sier seniorrådgiver i FORNY2020, Odd Reitevold.

Han har sendt drøye seks millioner til Bergen – den største summen programmet har gitt noe prosjekt siden oppstarten for 18 år siden.

Opportunistisk vesen

Og det har kommet godt med. Ute i Øygarden begynte forskerne i 2010 å teste ut forskjellig utstyr på forskjellige dybder for å se om sekkedyrene faktisk lot seg dyrke.

Det viste seg at de gjennomsiktige tubene fant de tradisjonelle blåskjellinstallasjonene, med tauverk som henger ned fra en blåse, uimotståelige.

— Vi så med en gang at disse dyrene er ekstremt opportunistiske. Det er de første som fester seg, og de holder alle andre arter unna den første tiden, sier forsker Christofer Troedsson.

Opp til 10.000 individer, med en snittvekt på 70 gram, kan feste seg på en kvadratmeter overflate.

— Når sekkedyrene i tillegg kan dyrkes i dybden, lever av bakterier, som er det det finnes mest av i havet, og ikke er avhengige av lys for å leve, blir potensialet stort, sier Troedsson.

PRØV OG FEIL: Under forsøkene i Øygarden fra 2010 ble mange forskjellige metoder for dyrking av sekkedyr testet ut. Selv om sekkedyrene viste seg å like blåskjellinstallasjonene best, ser det ikkee ut som de foraktet denne platen heller. FOTO: THOROLF MAGNESEN
VESTLANDETS BESTE IDÉ: Uni Research-forskerne Christofer Troedsson og Eric Thompson har tilbrakt mye tid sammen med sekkedyrene på laboratoriet til Høyteknologisenteret på Marineholmen. Duoen ble i går sammen med tre andre forskere hedret for Vestlandets beste forskningsidé. Sammen har de flere patentsøknader inne for fremstilling, høsting og produksjon av sekkedyr. FOTO: RUNE MEYER BERENTSEN