Norges Bank er bundet av utlandet. Faren for en enda sterkere krone holder renten nede. Banken må tenke på industrien.

Økonomene er nesten enstemmige: Norges Banks styringsrente blir holdt uendret et stykke inn i 2013.

Hvis påslagene opp til rentene folk flest betaler, også holder seg stabile, kan lånekunder og sparere regne med uendret rente i ett år.

I morgen er det rentemøte i Norges Bank. Sentralbanken skal også legge frem nye prognoser for norsk og internasjonal økonomi og for sin egen rentesetting til 2015. Etter at banken noe overraskende satte ned styringsrenten med hele 0,5 prosentenheter midt i desember, er det nå trolig slutt på overraskelsene.

Rentemøtene er seks ganger i året, mens nye prognoser blir lagt frem tre ganger i året.

Åtte sjeføkonomer

Aftenposten har vært i kontakt med sjeføkonomene i åtte banker og meglerhus. To av dem tror den første renteøkningen kommer i desember i år, fem tror den kommer i første kvartal neste år og én sier «1. halvår 2013» som tidsangivelse.

Budskapet fra mange av økonomene er at sentralbanksjef Øystein Olsen er ute i spagaten:

  • Han bør sette opp renten for å kjøle ned den norske økonomien, og for å hindre at folk låner for mye.
  • Han bør sette ned renten for å svekke kronen, slik at de pressede eksportbedriftene får mer igjen for varene og tjenestene de selger til utlandet. Resultatet av spagaten blir styringsrente på stedet hvil i inn i 2013, og i alle fall blir det ingen renteøkning i morgen.

– Gode utsikter i norsk økonomi tilsier at renten burde opp raskere. Men på den annen side gir den gode økonomien utsikter til fortsatt sterk kronekurs. Dette vil både utsette og begrense renteoppgangen, sier sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank.

Siden 23. februar har kronekursen svingt mellom 7,42 kroner og 7,50 kroner pr. euro. I fjor var det i gjennomsnitt nødvendig med 7,79 kroner for å kjøpe 1 euro. Kronen er altså omtrent 4 prosent sterkere enn i fjor, målt mot euroen.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik SpareBank1 gruppen mener Olsen er «handlingslammet» i rentesettingen.

– USA, eurolandene og Storbritannia har svekket sine valutakurser ved å trykke penger. Det øker presset på kronen som er en av de få valutaene som fortsatt flyter fritt, sier hun.

Økonomene nevner lavere renteforventninger i utlandet, svakere vekstutsikter ute, lav prisvekst i Norge og beskjeden forbruksvekst i Norge som andre krefter som holder den norske styringsrenten nede på 1,75 prosent.

– De fleste faktorene trekker i retning av lav rente lenge, sier sjeføkonom Stein Bruun i den norske avdelingen av svenske SE-Bank

Vil holde balansen

I årstalen midt i februar sa Olsen at det trolig vil ta «flere år før inflasjonen er tilbake på målet». Han kunne satt renten raskt og mye ned slik at prisveksten kom raskt opp, men frykter at dette skal skape «ubalanser i økonomien». Han frykter da at det kan gå for fort i den innenlandske økonomien, slik at den høye kostnadsveksten blir enda høyere.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB sier at det samlede påslaget fra styringsrenten og opp til kostnaden bankene har for å skaffe seg penger, har sunket litt i februar.

Men påslaget ligger likevel godt over nivået fra oktober da Norges Bank kom med sin forrige renteprognose.

Dette var én av grunnene for rentekuttet i desember