• Vi har i vår forskning lagt vekt på å være uavhengige, slik at vi til enhver tid kunne stå mest mulig fri til å ta opp nye problemer av interesse.

Det sier professor Sigve Tjøtta om hvilke erfaringer han har i kontakten mellom forskere og industri. Han legger til:

— Det har vært avgjørende for valg av forskningsoppgaver at problemene kunne legges frem til åpen debatt blant kolleger og studenter.

Med i starten

— Når forskningsprogrammene blir utarbeidet, er det viktig at også universitetsforskeren får være med i startfasen for å kunne påvirke valget av forskningsområdet som skal prioriteres.

— Hva er erfaringene fra samarbeid med utlandet?

— I utlandet har det vært annerledes. Vi har arbeidet i forskningsgrupper som har hatt direkte støtte fra industrien eller Forsvaret, uten at dette har ført til problemer i forhold til kravet om åpen forskning fra vår side. Kanskje har det vært mindre åpenhet i Norge på dette punkt. I stedet for å vende seg mot fagmiljøene ved universitetene, har det vært en tendens til å opprette egne frittstående institutter hver gang et problemområde skulle utforskes, sier professor Tjøtta.

Krevende

— Da vi startet med utdanning av hovedfagsstudenter tidlig på 60-tallet. ble anvendt matematikk lagt opp som et relativt krevende studium, forteller Tjøtta. - Vi fikk lov til å stille strengere krav for opptak enn det som var vanlig i andre fag. Målet var fra begynnelsen av å få undervisning og forskning opp på god internasjonal standard.

— Hvordan ble undervisningen lagt opp?

— Det ble lagt vekt på å vise studentene hvorledes en ved bruk av matematiske modeller og analyse av disse kan studere problemstillinger på fagområder utenfor matematikk. Derfor måtte alle i tillegg til matematikk studere et annet fag som stilte store krav til matematiske kunnskaper. Det var her mange valgte akustikk.

— Det ble også tverrfaglig samarbeid?

— Professor Halvor Hobæk har bygd opp en eksperimentell gruppe i akustikk ved Fysisk institutt, som det i alle år har vært et nært samarbeid med. Hans studenter har også fått et godt grunnlag i teoretisk akustikk.

Gjennom felles seminar har studenter lært hverandre opp og lært å samarbeide om forskningsoppgaver.

— Akustikk er altså mer enn læren om lyd?

— Ja, det er mye mer enn det vi kan fange opp gjennom øret vårt. Vi snakker om infralyd når frekvensen er for lav, og ultralyd når den er for høy. Vi er omgitt av infralyd i atmosfæren, og det er et nett av observasjonsstasjoner rundt i verden som fanger opp trykksvingningene. Ut fra slike observasjoner, og ved bruk av matematiske modeller for forplantning av lyd, kan en overvåke miljø, kjernefysiske eksplosjoner, værforhold, vulkanaktivitet, militæraktivitet.

Lyd i havet

— Dere har også arbeidet mye med lyd i havet?

— Også i havet forplanter infralyd seg over store avstander, og en kan registrere eksplosjoner, dønninger m.m. Eksplosjoner under vann kan også gi infralyd i atmosfæren. Dyr kan fange opp infralyd.

Akustikk griper inn i mange andre fagområder. Det er en utfordring matematisk å bygge opp en teori for faget, og derfor av interesse for anvendt matematikk.

— Men blir det nok studenter?

— Over alt er det ledige studieplasser. Problemet er rekruttering av kvalifiserte studenter. I dag er det altfor svake krav til opptak i fag som krever matematikk, sier professor Sigve Tjøtta.