Les også:

I går kom president Barack Obama til Toledo i Ohio for å vise at hans omstridte milliardstøtte til amerikansk bilindustri har reddet industrien. Det hvite hus mener det reddet 1 million arbeidsplasser fra å ha gått tapt.

I sitt møte med Chrysler-ansatte understreket Obama at redningspakken har bidratt til å skape 250 000 nye jobber i bilindustrien.

Situasjonen ville vært mye verre uten den omstridte pakken som Obama og det demokratiske flertallet i Kongressen, fikk vedtatt i 2009, var presidentens budskap.

Obama kunne også i går formelt bekrefte at staten selger de gjenværende 6 prosent av aksjene som staten fortsatt eier etter å ha reddet Chrysler fra konkurs i 2009. Det vil innbringe 560 millioner dollar (3 mrd. kr). Kjøperen er Fiat. Salget betyr at staten har fått tilbake 11,2 milliarder dollar av de 12,5 milliarder dollarene Obama-administrasjonen satte inn for å redde selskapet.

Men denne skryteturen ble overskygget av ledighetstallene.

I mai måned steg den registrerte ledigheten i USA til 9,1 prosent, opp med 0,1 prosentenheter fra måneden før. Dette, sammen med en rekke andre dystre tall for USAs økonomi, viser at den amerikanske økonomien er svakere enn antatt.

Børsen i New York stupte ved åpningen i går tredje dag på rad.

Onsdag var det største børsfallet på ett år.

Tallet 9,1 prosent ledighet, eller 13,9 millioner registrerte ledige, er ikke hele sannheten om sysselsettingssituasjonen i USA. Vel 2 millioner har gitt opp å søke jobb.

I tillegg til dette kommer det vel 8 millioner amerikanere som ønsker seg fulltidsjobb, men som må ta til takke med deltid. Disse er såkalt undersysselsatte.

Veksten i privat sektor var mindre enn forventet, mens særlig lokale myndigheter kutter ansatte for å balansere budsjettene. På vel to år er antall ansatte hos lokale myndigheter falt med 446 000 personer, ifølge tallene fra U.S. Bureau of Labor Statistics.

Kredittvurderingsbyrået Moody’s truer med å nedgradere USAs kredittverdighet om ikke politikerne i løpet av få uker blir enige om å heve gjeldstaket. USA nådde det taket på 14 300 milliarder dollar (vel 78650 milliarder kroner) for få dager siden. Det må bli enighet i Kongressen innen august.

Bare vel et døgn etter at president Barack Obama understreket alvoret i situasjonen i et møte med republikanske kongressmedlemmer, gjør Moody’s det klart at en snarlig avgjørelse er avgjørende.

Det er andre gang på kort tid at et kredittvurderingsbyrå setter søkelyset på USAs enorme gjeld.

I april nedgraderte Standard & Poor’s utsikten for amerikansk kreditt til negativ, men lot USA fortsatt få beholde toppvurderingen på AAA/A-1+. Men en nedgradering kan komme om det ikke blir en løsning.

En nedgradering er et uttrykk for at risikoen øker for at USA misligholder sine gjeldsforpliktelser. Det vil øke rentene på utenlandsgjelden dramatisk.

Begge er partier enige om å redusere underskuddet betydelig, men uenige om hvordan. Republikanerne ønsker dype kutt. Demokratene vil også at skatteøkninger, særlig ford de rikeste, inngår i pakken.

Høy arbeidsledighet er en av de største hindringene for å bli gjenvalgt som president.

Da Barack Obama overtok som president i USA i januar 2009 var ledigheten 7,8 prosent. Den har på det meste vært over 10 prosent. Nå er den 9,1 prosent. Ingen president siden Franklin Delano Roosevelt er gjenvalgt med en ledighet på over 7,2 prosent.

Men det er usikkert om smertegrensen for Obama ligger ved å komme tilbake til 7,8 – eller om det holder at økonomien viser en klar og tydelig forbedring slik at ledigheten har vært for nedadgående over tid.

Tilliten til presidentens håndtering av den økonomiske krisen er ikke overveldende. Et gjennomsnitt av ulike meningsmålinger viser at 58 prosent mener USA går i gal retning, mens 33 prosent mener landet går i riktig retning.

Sommeren 2009 var tallene 48 mot 44 prosent. Det skal sies at like før jul, da både budsjett og skatteforlik var i det blå, var det over 65 prosent som mislikte retningen USA gikk i.

Økonomi blir det store tema foran valget i 2012. Speaker i Representantenes hus John Boehner sa at det måtte mer avregulering og skattelette for å få fart på sysselsettingen. Obama er hardt presset internt i eget parti. Amerikansk fagbevegelse (AFL–CIO,) som tradisjonelt er viktige støttespillere for demokratene, sendte i går ut en pressemelding der de slår fast at ledigheten er saken som blir avgjørende for lønnsmottageres stemmegivning neste år.