Mye står på spill når president Barack Obama nå har innledet nye forhandlinger med opposisjonen i Kongressen om et budsjettforlik før jul.

Det store amerikanske budsjettunderskuddet (8,7 prosent av samlet produksjon i landet i 2012, ifølge anslag fra Det internasjonale pengefondet) og den voksende statsgjelden (16 000 milliarder dollar) har skapt ny uro i verdens finansmarkeder.

Onsdag faller europeiske børser på fortsatt bekymring for hva som vil bli utfallet i USA. Oslo Børs er ned 0,86 prosent i 10.30-tiden onsdag. London-børsen er ned 0,31 prosent og børsen i Paris er ned 0,45 prosent. Igår økte børsene noe på nyheten om at Hellas, EU og Det internasjonale pengefondet var kommet til enighet om nye utbetalinger til Hellas. Det ble kortvarig, bekymringen over situasjonen i USA tynger igjen børsene.

Automatiske innstramninger

Seieren i presidentvalget styrket Obamas forhandlingsposisjon.

Samtidig vant demokratene to nye plasser i Senatet under kongressvalget. Republikanerne har fortsatt flertallet Representantenes hus i Kongressen.

I opptakten til valgkampen i fjor ga demokratene og republikanerne opp forsøket på å nå frem til et kompromiss.

Politikerne skjøv problemene foran seg.

Resultatet ble et vedtak om automatiske budsjettkutt og skatteøkninger fra 1. januar 2013 uten en ny avtale.

«Fiscal cliff»

Skatteøkningene er en følge av at midlertidige skattelettelser utløper. Dette var skattelettelser som den forrige presidenten, George W. Bush, innførte og som Obama forlenget i 2010. Disse automatiske innstramningene i det føderale statsbudsjettet kalles budsjettstupet (engelsk: fiscal cliff ).

Innstramningene — rundt 600 milliarder dollar (ca. 3500 mrd. kr) - tilsvarer 4 prosent av samlet produksjon (bruttonasjonalproduktet) i USA.

Overført til norske forhold tilsvarer kutt i statsbudsjettet på 4 prosent rundt 90 milliarder kroner. Det er nesten så mye penger som staten kommer til å bruke på sykhusene i år (106 mrd. kr).

Nye nedgangstider

Kongressens budsjettkontor har anslått at innstramninger på 600 milliarder dollar i det føderale budsjettet kommer til å få store ringvirkninger i samfunnet og landets økonomi.

Arbeidsledigheten kan øke til over 9 prosent ved utgangen av 2013 og samlet produksjon i landet kan bli 0,5 prosent lavere.

I september var ledigheten på 7,8 prosent og veksten i samlet produksjon var i tredje kvartal i år på bare 0,4 prosent.

Produksjonen har gradvis falt det siste året. Denne utviklingen kan bli forsterket med plutselig og kraftig kutt i den offentlige pengebruken.

Ifølge flere anslag kan USA dermed havne i nye økonomiske nedgangstider mot slutten av neste år. Forrige nedtur var under den globale finanskrisen i 2008-09. Det amerikanske nettstedet Politico har laget fem sannsynlige utfall av den budsjettkampen som nå pågår mellom Kongressen på Capitol Hill og presidenten i Det hvite hus i Washington:

1. Utfor stupet

Politikere på begge sider i Kongressen kan være interessert i et slikt utfall.

Demokratene kan peke nese til republikanerne som lovet skattelettelser i valgkampen. I stedet får de automatiske skatteskjerpelser fordi de ikke vil forhandle.

Demokratenes vurderinger skal være at skatteøkninger uansett kan få umedgjørlige republikanere til å bli mer forhandlingsvillige.

Republikaneren John Boehner, som er leder i Representantenes hus, har hevdet at en skatteøkning for de rike vil føre til 700 000 færre arbeidsplasser.

Kongressens budsjettkontor mener antallet er mye lavere - anslagsvis 200 000 færre nye arbeidsplasser.

Obama og liberale demokrater har etter valget fastholdt at de rikeste amerikanerne må betale mer skatt.

Dilemmaet for Obama er om han skal akseptere budsjettstupet eller forlenge skattelettelsene for de rikeste.

Republikanernes innstilling er at innstramningene i statsfinansene skal skje gjennom utgiftskutt i blant annet helsetjenester uten nye skatteøkninger.

Men automatiske utgiftskutt på rundt 600 milliarder dollar kommer også til å ramme forsvaret som begge partier ønsker å holde utenfor innstramningene.

Selv med store kutt kan politikerne bli tvunget til nok en gang å øke det såkalte gjeldstaket en gang i begynnelsen av 2013. Dette er et tak på hvor stor den amerikanske statsgjelden kan være. Taket er i dag på snaue 16 400 milliarder dollar.

2. Stort kompromiss

Det er hva republikanernes forhandlingsleder Boehner ønsker.

Et stort forlik er også Obamas førstevalg, ifølge Politico-journalistene.

Men det er mange hindre som må passeres, blant annet enighet om rammene for en reform av inntektsskatten.

Her står partene langt fra hverandre:

Republikanerne vil kutte skattesatsene, demokratene ønsker å øke dem.

Et mulig kompromiss kan være å øke inntektsgrensene for når inntektsskatten slår inn i kombinasjon med å øke statens skatteinntekter gjennom å fjerne smutthull i skattesystemet.

Det er også stor avstand mellom partiene i mulig kutt i de statlige overføringene til helsetjenester og medisiner (Medicare og Medicaid).

3. Skattefri strategi

Skattekutt er hovedstridsemnet i forhandlingene.

Demokratene kan komme republikanerne i møte ved å forlenge midlertidige skattelettelser som utløper ved årsskiftet.

En slik løsning kan eventuelt kombineres med reduksjon i bedriftenes arbeidsgiveravgift.

Ved å foreta slike mindre justeringer kan budsjettstupet blir mindre, er vurderingene.

4. Mer tid

Politikerne kan kjøpe seg mer tid. Det er en klassiske Washington-løsningen når problemene blir for vanskelig.

Det vil derfor ikke komme som noen overraskelse om flere kongresspolitikere, fra begge partier, kan be om et halvt eller ett års forlengelse av inngåtte avtaler, ifølge Politico.

Dette var en vanlig måte som de republikanske presidentene Ronald Reagan og etterfølgere George H. Bush benyttet gjentatte ganger, ifølge Jim Dyer som var tilknyttet det republikanske partiet i Kongressen i deres presidentperioder.

— La i det minst ingenting skje som kan skade økonomien, var budskapet den gangen.

Hittil har Obama ikke kjøpt denne strategien.

Og nye utsettelser kan svekke USAs kredittverdighet i de internasjonale kapitalmarkedene enda mer.

5. Mer tid og noen kutt

Kongressen kan kombinere et utsettelse av de store stridsspørsmålene med mindre utgiftskutt og inntektsøkninger.

Hensikten med denne modellen er å roe nervene på Wall Street og andre finansmarkeder.

Demokratene vil ikke gå med på utgiftskutt alene, men trenger å få med seg republikanerne på noen inntektsøkninger.

Å tette smutthull i skattesystemet har vært antydet som en mulighet. Boehner skal nå være åpen for en slik tilnærming.