Jubelen spredte seg på gulvet på New York-børsen da Dow Jones-indeksen tirsdag en kort tid passerte 13.000 poeng for første gang siden mai 2008.

Ragnarok er avverget, i alle fall med det første. Europa ser ut til å ha hindret en snarlig gresk konkurs, selv om landets politikere fortsatt må leve opp til de krevende løftene de har gitt.Samtidig øker optimismen i USA. Den toneangivende Dow Jones-indeksen på New York-børsen har ikke vært over 13.000 poeng siden mai 2008, flere måneder før investeringsbanken Lehman Brothers gikk over ende og utløste en kraftig forverring av finanskrisen.

Oslo Børs har steget 10,5 prosent siden nyttår, mens indekser som Londons FTSE 100 og Standard & Poor’s 500-indeks i New York er opp i overkant av 6 og 8 prosent.

Flere gladnyheter

Samtidig har Italias og Spanias lånerenter falt. Renten på italienske tiårige obligasjoner var i annenhåndsmarkedet i går under 5,50 prosent, ned fra over 7 prosent så sent som i januar. Tilsvarende spanske renter er falt fra 6,70 prosent til 5,1 prosent i går.

VIX-indeksen, som viser hva det koster å forsikre seg mot kursfall i det amerikanske aksjemarkedet, har falt jevnt og trutt siden oktober.

Skagenfondenes porteføljeforvalter Kristian Falnes mener oppgangen på børsene trygt kan forsvares.

- Den er velbegrunnet. Spesielt fra USA har det vært bedre tall enn ventet, økonomien går en god del bedre enn fryktet. Det var dessuten ganske mye risikoaversjon i høst, med høye risikopremier i aksjemarkedet og ellers. Det vi ser nå, er mer enn normalisering, sier han.

Skagenfondene forvalter rundt 108 milliarder kroner i forskjellige aksje— og rentefond.

Europa halter videre

I Europa er det først og fremst en reduksjon av frykten for en gresk katastrofe og en dominoeffekt gjennom eurosonen som løfter humøret. Handelsbankens sjeføkonom Knut Anton Mork sier eurolandenes avtale om sparepolitikk likevel vil legge en klam hånd over utviklingen fremover.

- Vi får ikke noen stygg smell på kort sikt. Nå halter det videre, det er det de har oppnådd med den avtalen. Vekstimpulsene i verdensøkonomien må komme fra andre steder enn Europa, sier han.

Morks pessimisme støttes av de siste stemningstallene fra Europa, som ble presentert i går. Markits innkjøpssjefsindeks, en tidlig indikator på utviklingen innenfor industri og tjenestesektoren i eurosonen, falt uventet fra januar til februar og antyder nå fallende aktivitet.

Langsom bedring i USA

I USA, derimot, ser det altså lysere ut. Arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå siden 2009. Sentralbanken har lovet tilnærmet nullrenter frem til og med 2014, og bedriftene har mye penger på bok.

- Det er en beskjeden akselerasjon, men jeg er glad for at det forblir langsomt. Amerikanske husholdninger trenger å bygge opp igjen sparepengene sine. Og siden du ikke får noen kraftig oppblomstring i eiendomsprisene, må det skje gjennom sparing. Skulle det gått fort, ville det blitt problemer med holdbarheten. Nå er jeg rimelig trygg på at det går den rette veien.

Falnes mener det likevel er i de fremvoksende landene en bør sette pengene. – Vårt langsiktige syn er at det først og fremst er vekstmarkedene som skal ha den høyeste veksten fremover. Det å velge selskaper som har en god eksponering mot vekstmarkeder og som kan vokse der, er en god idé.

- Og hva vil du si til aksjesparere som fortsatt frykter at det går fryktelig galt i Europa?

- Det har sjelden lønt seg å vente på dommedag. Det tror jeg ikke en skal gjøre denne gangen heller.

Rekordhøy oljepris kan bremse vekst

Uroen i Iran og Den europeiske sentralbankens pengehjelp til bankene er med på å løfte oljeprisen mot nye høyder. Målt i både euro og pund er oljeprisen nå på rekordhøye nivåer, også takket være en stigende dollarkurs.

- Det gir ikke noe positivt bidrag til den europeiske økonomien, sier senior oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets.

Han tror oljeprisen, som i går steg til nærmere 122,5 dollar fatet, vil stange i taket.

- I april i fjor, da oljeprisoppgangen stoppet på 127 dollar fatet, var det mye diskusjon om påvirkningen på den økonomiske veksten, sier han.

Kjus sier flere oppfatter en pris på 120–130 dollar som så høy at det påvirker etterspørselen negativt.

- Jeg forventer at det blir tøft å bryte opp over det intervallet. Da må det skje mer rundt Iran-saken, det holder ikke bare med trusler og uthaling, sier han.

I tillegg til uroen rundt Irans atomprogram og boikotten av landets oljeeksport, mener Kjus at ECBs bankhjelp driver opp prisene. Han sier slike tiltak, som er gjennomført i en annen form i USA, fører til at det flyter penger inn i oljemarkedene.

Europeiske banker lånte i desember 489 milliarder euro fra ECB i tre år. Neste uke kan de låne mer.

- Vi har sett en oppbygging av finansposisjoner i oljemarkedet. Det setter igjen scenen for en potensiell utselging senere.

Endringer i finansposisjoner i oljemarkedet førte både i april i fjor og i mai 2010 til betydelige fall i oljeprisen. I mai 2010 falt oljeprisen fra 90 til 70 dollar fatet.