-  Det har begynt å gå opp for nordmenn at de strenge reglene også gjelder for dem. Det tror vi er grunnen til at vi nå ser flere slike saker i mediene. Dette var noe som ble innført med de nye, strengere reglene som kom i januar 2010, sier Ida Børresen, direktør i UDI.

— Som fagorgan er UDI ansvarlig for å håndheve de lover og regler som blir vedtatt av politikere. De er også ansvarlig for å rapportere inn når de mener at reglene ikke treffer. Det er nettopp det de har gjort når det gjelder reglene for familiegjenforening.

Begrenset skjønnsrom

- Vi har et skjønnsrom i behandlingen av disse sakene, men det er veldig begrenset. Vi har derfor gjort Justisdepartementet oppmerksom på det vi ser som vesentlige utilsiktede konsekvenser av kravet til inntekt, spesielt bakover i tid.

I enkelte saker ser vi at den norske partneren reelt fyller kravene, men at personen for eksempel har hatt en lenger permisjon året før de søker. Da mener vi lovens intensjon er oppfylt og ønsker å kunne innvilge familiegjenforening, sier Børresen.

Strenge regler

Hun mener at ekteparene som Aftenposten skriver om, er typiske eksempler på hvordan det nye regelverket slår ut i familiegjenforeningssaker.

- Ja, man straffes for å ha vært hjemmeværende, og ja, det er ikke nok å ha felles barn, selv om barnet er norsk statsborger. Det er også strenge regler for at man ikke kan bruke arbeidsavklaringspenger som inntektsgrunnlag. Jeg forstår at dette virker kaldt og strengt, men vi følger kun et regelverk laget av politikerne, sier Børresen.

Justisdepartementet vil evaluere reglene før sommeren

Det er Justisdepartementet som er ansvarlig for de reglene Utlendingsdirektoratet synes er blitt for strenge.

Departementet innrømmer at det er vanskelig å lage et regelverk som treffer helt riktig.

- Vi er opptatt av at reglene skal virke på best mulig måte. Når det gjelder kravet til inntekt, skal det først og fremst hindre tvangsekteskap og sørge for at de som kommer til Norge, ikke blir en økonomisk byrde for det offentlige. Samtidig ser vi at det er en utfordring å lage et regelverk som oppnår dette uten at man rammer dem som man ikke vil ramme. Derfor har vi fra første stund sagt at vi må evaluere ordningen etter en tid, sier Pål Lønseth (Ap), statssekretær i Justisdepartementet.

Han mener det nå er tid for den evalueringen.

- Vi har fått Utlendingsdirektoratets rapporter om de utilsiktede virkningene, og vi jobber med oppfølgingen av dette. Det blir ikke en liberalisering, men det kan komme noen justeringer, sier Lønseth.

- Når vil disse justeringene i så fall komme?

- Planen var å få dette ferdig før nyttår, dessverre måtte det vente på grunn av kapasitetsproblemer. Men vi skal få det ferdig før sommeren.