— Med Mongstad-planene som målestokk snakker vi om CO2-rensing tilsvarende en halv månelanding, men til en helt annen pris for samfunnet, sier Harald Grande.

Han er adm. direktør for TTI (Tizir Titanium & Iron AS), som bedriften i Tyssedal i dag heter.

Mongstad har fått et testsenter til seks milliarder kroner, men gasskraftverket får aldri renset et eneste kilo CO2. I Tyssedal går staten foreløpig inn med 35 millioner kroner (se undersak).

Aluminium eller bananer?

35 år siden: I årene like før og etter 1980 raste debatten om Tyssedals fremtid. Staten hadde overtatt det gamle aluminiumsverket på østsiden av Sørfjorden, få kilometer utenfor Odda.

Produksjonen var basert på lokal billig fossekraft. Arbeiderpartiet hadde makten, og besluttet å rive det gamle og bygge nytt aluminiumsverk.

Kapital-redaktør Trygve Hegnar tilbød seg da å starte bananproduksjon i stedet. For halvparten av investeringskostnaden skulle han sysselsette 260 personer på full lønn.

Hegnar kom aldri til forhandlingsbordet.

Willoch sa nei

Kåre Willoch hadde knapt satt seg i statsministerstolen i 1981, før Stortingets vedtak om å bygge nytt aluminiumsverk til 1,6 milliarder kroner ble lagt til side.

I stedet ble det vedtatt å bygge et ilmenittsmelteverk til 1,2 milliarder, og det sto ferdig i 1986.

Siden har flammer, røyk og damp fra fabrikkpipene gitt tyssedølene sjelsro, selv om troen i det lengste sto til smelting av aluminium. Men 300.000 tonn med CO2 som verket slipper ut i året, kan tyssedølene ikke se.

Ny ovnsteknologi

Nå skal to nye teknologiprosjekter gjøre smelteverket i Tyssedal verdensledende på miljø og effektivitet, ved siden av kraftig CO2-reduksjon.

Det ene prosjektet er ny ovnsteknologi, Driften skal bli mer effektiv og produksjonen økes.

I 2015 skal verket stanses i tre måneder, mens eksisterende ovn oppgraderes.

Kostnadene er beregnet til 400 millioner kroner, og produksjonskapasiteten øker med 20 prosent, forteller prosjektleder Knut Kvandal.

Hydrogen inn, kull ut

Det andre og mest revolusjonerende prosjektet håper Grande å ha realisert innen 2020.

Det går ut på å bygge en ovn nummer to og en ny produksjonslinje der kull som innsatsfaktor (ved siden av ilmenitt) skal erstattes med hydrogen. Deretter skal kull fases ut og erstattes med hydrogen også i dagens produksjonslinje.

— Hydrogenet kan vi skaffe enten ved bruk av naturgass eller vann og elektrisitet, såkalt elektrolyse. Det er den siste metoden som gir størst reduksjon av CO2, hele 90 prosent pr. tonn produsert titanslagg, sier Grande.

Unik teknologi

Direktøren skryter av dagens teknologi på verket i Tyssedal, som er forskjellig fra andre ilmenittsmelteverk i verden.

— Vi har utviklet den selv, og ligger teknologisk helt i front innen smelteverksindustrien. Folk kommer tilbake hit etter å ha tatt doktorgrad, fordi vi har spennende jobber å tilby.

Hver dag må det letes etter nye innovative løsninger, teknisk, finansielt og kostnadsmessig.

Problemet for Grande er at det er dyrt å erstatte kull med hydrogen, og at det i dag neppe er lønnsomt.

— Uten vekst, dør vi. Og uten CO2-rensing får vi ikke lov til å utvide. Men lønnsomheten kommer den dagen vi får et globalt kvotesystem, der alle må betale for CO2-utslipp, hvis bare kvoteprisen blir høy nok, sier han.

- Må lønne seg

Styreleder Jean-Michel Fourcade, som er sjef for Tizirs morselskap i London understreker at nysatsingen må være profitabel.

— Vår industri kan sammenlignes med å gå motsatt vei på et rullebånd. Står du stille, går du i realiteten tilbake. Men vi kan ikke investere i en ren prosess til fire-fem milliarder kroner før det er lønnsomt, sier han.

Grande er likevel optimist.

— I årene frem til 2020 har vi mulighet til å få betydelig investeringsstøtte gjennom Enova. Så langt har vi gode testresultater. Lykkes vi med vår teknologi, kan vi også tjene penger på å selge løsningen til stålindustrien når den må betale for sine enorme CO2-utslipp.

I fiskepudding

Tyssedal-verket er ett av kun fem ilmenittsmeltere i verden. Høye priser skapte rekordresultat i 2012. I fjor ble prisene omtrent halvert, og det blir trolig bunnlinjen også.

— Hovedproduktet titanslagg eller titandioksid kan ikke erstattes av noe annet, og det kan heller ikke resirkuleres. Det er en viktig faktor i maling og i plast. Du finner det i solkrem og i fiskepudding. Uten titandioksid ville den blitt grå og ikke hvit, sier Harald Grande.

Han har hatt hele sitt yrkesaktive liv på ilmenittsmelteverket. Han begynte da verket var nytt, og ble øverste sjef i 1998.

Fra vann til vind

Som et biprodukt kommer det i Tyssedal ut store mengder råjern, verdens reneste i sitt slag.

Størsteparten av dette jernet selges i Nord-Europa, og rundt halvparten går til vindmølleindustrien.

— I en vindmølle finner du mellom 20 og 30 tonn med høyrent jern fra Tyssedal. Jernet er helt nødvendig for at møllene skal tåle de ekstreme kreftene de utsettes for. Vårt slagord er «fra vann til vind», og vi regner oss som en del av fornybar-industrien, sier Grande.

Gruve i Senegal

Så langt har TTI kjøpt ilmenitt fra Rogaland, fra Titania sin gruve i Sokndal.

Men når Tizir om to måneder får ferdig sin egen «gruve» i Senegal i mars, kan de bli selvforsynt med råstoff, hvis de vil.

Tizir har investert 3,5 milliarder kroner i det vestafrikanske landet.

Fra den mineralrike sanden skal det utvinnes ilmenitt og zircon i et gigantisk 130 kilometer langt dagbrudd.

— Vi har ennå ikke besluttet om vi skal selge råstoffet eller om vi skal bruke det selv, sier styreleder Fourcade.

Tizir Titanium & Iron AS

Alle tall i millioner kroner

  2012  2011 
Driftsinntekter  1348  792 
Driftsresultat 574 82
Res. før skatt  569  89 
SJEKKER KVALITETEN: Operatør Odd Orrestad tar prøver for å sjekke kvaliteten på titanslagget som tappes fra smelteovnen der flammen holder en temperatur på 1700 grader celcius.
Odd E Nerbø
STORE VOLUMER: Ilmenittsmelteverket i Tyssedal produserer 200.000 tonn titanslagg eller titandioksid og 100.000 tonn høyrent råjern i året. Operatør Helge Pedersen fjernstyrer transportflyten.
Odd E Nerbø
STORE PLANER: Smelteverket i Tyssedal ble bygget for 30 år siden. Blir de nye planene realisert, blir produksjonen mer enn doblet mens utslippene av CO2 reduseres til en liten brøkdel av dagens nivå.
Odd E Nerbø
_Z7A1622.jpg