Torsdag og fredag samles EUs stats— og regjeringssjefer til toppmøte i Brussel. Forbundskansler Angela Merkel og finansminister Wolfgang Schäuble har de siste dagene gitt klar beskjed om at Tyskland vil gjøre alt som står i landets makt for å hindre at Hellas går konkurs og forlater eurosamarbeidet.

Motkravet fra tyskerne er at det blir satt fortgang i arbeidet med å innføre en budsjettpakt i eurolandene. Det betyr at Brussel får en mye sterkere kontroll med statsbudsjettene og statsgjelden i de 17 eurolandene.

— Det er viktig for oss å ta en besluttsomt skritt fremover, sier en tysk regjeringskilde til nyhetsbyrået Reuters.

Bedre renter

Finansmarkedene er avventende til hva som vil komme fra Brussel. Asiatiske børser steg natt til torsdag norsk tid og det er ventet at børsen i Europa ikke vil vise store utslag torsdag morgen.

— Etter at Tyskland i går stilte seg mer positive til en mulig spansk søknad om en «føre var»-kredittlinje fra det europeiske redningsfondet (ESM), kan forventningene til møtet ha økt noe. Vi venter imidlertid ikke at de store beslutningene vil bli tatt på dette møtet, skriver Nordea i sin morgenrapport.

Presset på å finne en rask løsning har samtidig blitt noe redusert.

Lånerentene som Spania, Italia og Portugal må betale har falt markant etter at den europeiske sentralbanken i september lovte å kjøpe ubegrenset med statsgjeld fra eurolandene.

Det er også tegn på bedring i eksporten og veksten i de gjeldsrammede landene, skriver den tyske tvkanalen Deutsche Welle.

EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso minner om hvor viktig det er å holde Europa samlet.

— Europas gamle demoner er et delt Europa. Vi hadde en deling mellom øst og vest. Vi må unngå at det blir en deling mellom nord og sør, sier Barroso.

Hellas streiker

Forslaget om en budsjettpakt og et felles budsjett for eurolandene er svært omstridt.

Finlands statsminister Jyrki Katainen frykter en todeling av EU som kan skade det langsiktige arbeidet med en tettere integrasjon av alle de 27 EU-landene som blir 28 fra årsskiftet når Kroatia blir tatt opp som nytt medlem.

Hellas trenger desperat å få utbetalt nye milliarder av et kriselån på 130 milliarder euro (960 milliarder kroner) som landet fikk tilsagn om fra EU og Pengefondet tidligere i år. Uten disse pengene er statskassen tom innen utgangen av november.

Mange grekere er svært misfornøyd med de strenge kravene til innsparinger. Torsdag er det varslet nok en generalstreik i landet, den fjerde så langt i år. Offentlig kommunikasjon som ferger, tog og busser står stille og en rekke flyavganger blir innstilt. Fagforeningene i landet nekter å akseptere nok et år med stramme offentlige budsjetter.

Fastlåste forhandlinger

EU, IMF og Den europeiske sentralbanken (ESB) krever at grekerne må foreta ytterligere innstramninger på 13,5 milliarder euro (100 mrd. kr) i budsjettene for neste år og 2014 før landet får utbetalt nye kriselån.

Disse forhandlingene har pågått i Athen hele høst, men har kjørt seg helt fast. Striden nå står om foreslåtte reformer i arbeidsmarkedet.

Venstrepartiene bak koalisjonsregjeringen sier de kommer til å stemme imot nye innstramningstiltak dersom arbeidsmarkedsreformene blir inkludert i den nye sparepakken.

Den greske statsministeren Antonis Samaras har bedt om få mer tid til å gjennomføre kuttene. Han understreker at denne sparingen må skje i et fornuftig tempo og omfang.

- Vi skal gjøre alt som kreves for at Hellas skal bli en moderne økonomi og et demokratisk samfunn til etterfølgelse. Men folk er ikke reservedeler. Man må fikse problemene samtidig som vi holder samfunnet sammen, sier Samaras til nyhetsbyrået AFP.

Stridens kjerne

Den såkalte troikaen, som forhandler på vegne av långiverne EU, IMF og ESB, krever at det er helt nødvendig å oppheve automatiske lønnsøkninger. Dessuten krever de å redusere sluttvederlaget for arbeidstagere som blir oppsagt som ledd i å gjøre Hellas mer konkurransedyktig.

Den uløste striden blir dermed lagt på bordet når stats- og regjeringssjefene i alle de 27 EU-landene torsdag ettermiddag kommer sammen til enda et toppmøte om eurokrisen.

Samtidig vokser spekulasjonene i Brussel og eurohovedstedene om utfallet kan bli at Hellas må forlate eurosonen.

Én av dem som ser for seg en slik utgang er Sveriges finansminister Anders Borg. Han mener det vil bringe landet raskere på fote igjen.

Eurokommissær

Hans tyske kollega Wolfgang Schäuble mener EU-toppmøtet må bli enige om radikale grep for å få en slutt på statsgjeldskrisen som i snart tre år har herjet i søreuropeiske euroland og Irland, og kvalt den økonomiske veksten i de fleste andre EU-landene.

Schäuble vil ha en egen kommissær for eurospørsmål i EU-kommisjonen. Den nye maktpersonen i Brussel bør få like stor makt som EU-kommissæren for konkurransesaker som ifølge den tyske finansministeren er "fryktet over hele verden".