Les også:

De fleste av kraftverkene skal være ute av drift i 2021, men de tre mest moderne skal holdes i beredskap i ytterligere ett år i tilfelle av kraftmangel, opplyser miljøvernminister Norbert Röttgen.

Röttgen sa at beslutningen er endelig, og at det ikke er noen fare for strømbrudd.

Enigheten ble oppnådd på et møte mellom lederne for koalisjonspartiene natt til mandag på kontoret til statsminister Angela Merkel i Berlin.

Dyrere strøm for nordmenn

Nedstengningen av syv gamle atomkraftverk har allerede gitt store prisutslag.

Seksjonssjef Tor Arnt Johnsen i NVE opplyste til Aftenposten da nedstengningen ble foreslått for et par uker siden at terminprisen på kraft i Tyskland for levering i tredje og fjerde kvartal økte fra 43 til 51 øre pr. kWh da nyheten om kjernekraftstengningen kom tidligere i år.

— All kapasitet som tas ut av markedet, har en tendens til å gi prisøkning. Og selv om man i Tyskland skulle klare å erstatte atomkraften med fornybar energi, vil det allikevel gi en økning i kraftprisene, fordi fornybar kraft er dyrere enn atomkraft. Denne prisøkningen vil gi dyrere strøm også til nordmenn og andre europeere, for Tyskland er et stort marked, og prisøkninger der vil smitte i det integrerte europeiske kraftmarkedet, sa Johnsen.

Lederne for de tre partiene CDU, CSU og FDP satt sammen med forbundskansleren i forhandlinger i tolv timer før de ble enige ute i de små timer.

Det næringslivsvennlige FDP var imot å fastsette en dato, mens CDUs bayerske søsterparti CSU ville ha kraftverkene stengt innen ti år.

Også lederne for de to viktigste opposisjonspartiene, SPD og De grønne, ble konsultert i løpet av samtalene.

Regjeringen bøyer seg med vedtaket for den massive frykten blant tyske velgere for at Tyskland skal rammes av en atomulykke, en frykt som er styrket etter ulykken i Fukushima etter tsunamien i Japan.

Men næringslivsledere som støtter den konservative regjeringen, advarer om at beslutningen kan resultere i kraftmangel som kan lamme tysk industri.

Tyskland blir med vedtaket det første store industrilandet som oppgir atomkraft. De sju eldste kraftverkene ble stengt midlertidig etter ulykken i Japan.

Partilederne ble enige om stengningen etter at et panel bestående av biskoper, partiledere og andre samfunnstopper lørdag anbefalte å stenge atomkraftverkene i løpet av de neste ti årene.

Panelets detaljerte forslag for å erstatte de 22 prosentene av energien som atomkraftverkene står for i Tyskland, blir offentliggjort mandag. Blant forslagene er bygging av nye gasskraftverk og vindmølleparker.

Allerede mandag appellerte miljøvernministrene i alle Tysklands 16 delstater til regjeringen om å gjøre stengningen av de sju eldste kraftverkene permanent.

Beslutningen er en retur til tidstabellen som ble vedtatt av den forrige koalisjonsregjeringen til sosialdemokratene og De grønne for ti år siden.

Og den er et ydmykende tilbaketog for Merkel, som i 2010 besluttet å forlenge Tysklands 17 atomkraftverks levetid med tolv år, noe som ville ha holdt dem gående til midt på 2030-tallet.

Den beslutningen var upopulær allerede før ulykken i Japan, og de kraftige nederlagene CDU og FDP led ved delstatsvalg i mars overbeviste dem om at det ikke nyttet å stå imot opinionen og fremme atomkraft..

Opinionen var ikke engang lydhør for at økt bruk av atomkraft kan være et bidrag til å få ned CO2-utslippene som truer verdens framtid.

Et stort flertall var imot regjeringens beslutning om å forlenge kraftverkenes levetid til 2036. De ville ha dem alle stengt langt tidligere. Radikale grupper som Greenpeace mener det er mulig å ha dem alle stengt allerede i 2015.

Tyskland har 17 atomkraftverk på sitt territorium. Åtte av dem er i dag ute av drift, hvorav sju ble stengt etter Fukushima-ulykken, mens Krümmel-kraftverket har vært stengt lenge på grunn av tekniske problemer.