Er høyere strømpris greit om man blir kvitt atomkraftverkene? Si din mening i kommentarfeltet.

Fredag var over 150 energiledere og politikere samlet til energikonferanse på Ekebergrestauranten i Oslo. Temaet var energisamarbeidet mellom Tyskland og Norge, som er Tysklands nest største energileverandør etter Russland. Et sentralt tema var hvordan landet skal få dekket inn sitt energibehov når alle landets atomkraftverk stenges i 2020, en beslutning som ble fattet etter ulykken på Fukushima-kraftverket i Japan tidligere i år.

- Tyskland har satt seg svært ambisiøse mål, understreker landets tidligere forbundskansler Gerhard Schröder.

Landet vil måtte investere store summer i ny infrastruktur, fornybar energi og andre kraftkilder når atomkraftverkene fases ut. Fornybar energi er langt mer kostbart per produserte kilowatttime, og regningen vil gå til forbrukerne i Europa.

- Høyere priser blir en åpenbar konsekvens. Det er nødvendig for at vi skal kunne få utbytte av våre investeringer, sier styreleder Rainer Seele i energikonsernet Wintershall til Aftenposten.

Han får støtte av Schröder.

- Jeg tror man må gå ut ifra at det er mer sannsynlig at kraftprisene vil stige enn at de vil synke, sier Schrøder.

Slik vil energisektoren redde klimaet

Tror på smitteeffekt til Norge

Norge er en del av det fellesnordiske kraftmarkedet, som videre er koblet til det europeiske. Ved lav produksjon eller høyt forbruk i Norge importerer vi kraft fra våre naboland, og prisnivået avhenger av produksjonsoverskuddet i landene som er koblet sammen.

De gjenværende tyske atomkraftverkene står nå for rundt 16 prosent av landets samlede energiforbruk. Da tyskerne stengte syv atomkraftverk tidligere i år, førte energiunderskuddet til et prishopp på rundt 15 prosent. Frafallet av de resterende ni vil føre til ytterligere økt etterspørsel - og presse prisene prisene opp, mener Senterpartiets finanspolitiske talsmann Per Olav Lundteigen.

- Prisene vil kunne øke i Norge. Derfor er det viktig med sterk politisk styring av kraftmarkedet, slik at vi kan sikre både norsk næringsliv og norske forbrukere gode betingelser, sier Lundteigen.

Også LO-leder Roar Flåthen minner om at det nå er viktig at vi forbereder oss på mulige konsekvenser fra den tyske atom-exiten.

- Vi ser at vi er påvirket gjennom det felleseuropeiske kraftmarkedet, men jeg mener at vi fremdeles har muligheten til å sikre både forbrukere og industri konkurransedyktige betingeler om vi spiller kortene riktig, sier LO-leder Roar Flåthen.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) tegner et mindre dramatisk bilde av situasjonen enn det partifelle Lundteigen gjør.

- Norge er ikke en del av det tyske kraftmarkedet. Dette vil først og frem få konsekvenser for dem, sier han.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe ser for seg en kraftig økning i gasseksporten til Tyskland.
HENNING CARR EKROLL

Vil ha mer norsk gass

Tyskland har satt seg som mål at 35 prosent av landets energi skal være fra fornybare kilder innen 2020. Det resterende må dekkes inn ved import og fossil energi.

Norsk gass utgjør allerede 25 prosent av landets totale gassforbruk, men dette tallet vil øke betraktelig i årene fremover. Nye gasskraftverk vil trolig bli sentrale for å dekke inn energiunderskuddet, og råvarene vil komme fra gassrørledningene i Nordsjøen.

- Det satses på fornybar energi, men det er fremdeles nødvendig med olje og gass. Selv om vi i Norge har en stor andel vannkraft, kan vi ikke fungere som et grønt batteri for hele Europa. Det betyr at det vil bli en betraktelig økning i eksporten av gass til Tyskland. Den vil også kunne fungere som en backup for fornybar energi - som når vindmøllene står stille eller solpanelene mangler sol, sier Borten Moe.