Verdensøkonomien ble i fjor utsatt for tre sjokk, som fortsatt holder optimismen på avstand blant verdens forbrukere, investorer og politikere:

  • ”Den arabiske våren” presset oljeprisen opp fra rundt 85 dollar pr fat til 112 dollar pr fat.
  • Japans trippelkatastrofe, med jordskjelv, tsunami og sammenbrutt kjernekraftverk.
  • Den uløste statsgjeldskrisen som ble til en bankkrise.

Den dystre oppsummeringen er det Øystein Dørum som står for, da han onsdag presenterte DNB Markets’ økonomiske utsikter.

Fortsatt for mange ledige

Han viser til at store deler av verden bremser opp, men i svært varierende grad.

— Det var stillstand i Storbritannia og eurosonen på slutten av fjoråret, det er en brukbar vekst i USA og Japan, mens ”oppbremsingen i Kina betyr et fall i den økonomiske veksten fra 9,5 prosent til 8,25 prosent" (i bruttonasjonalprodukt, BNP (, journ. anm.), sa Dørum, før han vendte blikket fremover.

— Det er fortsatt frykt og usikkerhet som styrer markedet. Industrilandene er nå tilbake på nivåene før krisen for snart fire år siden. Men fortfallet av arbeidsplasser er ikke erstattet av nye jobber. Det gir mye lavere vekst i forbruket, som står for 60 prosent av landenes BNP.

Dørum spår 3,1 prosent BNP-vekst i verden i år, 3,5 prosent neste år og 3,6 prosent i 2014 og 2015.

Han viser til det han kaller ”fem hodepiner” for verdensøkonomien:

Eurokrisen er hodepine nummer én

PIIGSB-landene (Portugal, Irland, Italia, Hellas, Spania og Belgia) sliter med høy gjeld, høye renter på gjelden, og for lav eller ingen vekst.

— Spesielt Italia. En ”konkurs” her, vil bli den største i nyere tid.

I realiteten kan ikke et land gå konkurs, slik en bedrift kan stykkes opp og selges for å betale kreditorene. Men også land kan la være å betale, altså misligholde, gjelden sin.

En kollaps i eurosonen vil føre til en dyp og flerårig økonomisk tilbakegang, mener Dørum.

Den andre ”hodepinen” er utviklingen i Kina, som beskrives som ”ustabil, ubalansert, ukoordinert og ikke bærekraftig”.

En ny arabisk vår utgjør en hodepine i økonomien. Her fra en demonstrasjon i Egypt.
GIANLUIGI GUERCIA

En sterkt polarisert kongress i Washington DC kan gi en uønsket stram budsjettpolitikk i USA, som utgjør en tredje ”hodepine” .En ny arabisk vår, hvor flere land preges av politisk uro og uavklart styring, utgjør en fjerde .

Lettvint løsning

Den femte og siste ”hodepinen” er at sentralbankene øker pengetrykkingen, som gir høyere inflasjon.

— Den europeiske sentralbanken?

— Nei, alle sammen. Med rekordhøy gjeld i offentlig sektor og i bedriftene, er det flere som taler for at sentralbankene skal ha et høyere inflasjonsmål i en periode, sier Dørum.

Med flere penger i omløp vil prisene stige, og både innholdet i lommebok, på sparekonto og, ikke minst, gjelden blir mindre verdt. Det er et populært tiltak for å redusere gjeld, men kontroversielt, siden långiverne, formuende og lønnsmottagere vil få sine verdier og lønninger svekket.

— Det kan bli den lettvinte løsningen, og det har skjedd tidligere, sier Dørum.

Men euroland i krise har også tre andre måter å kutte sin gjeld på:

— Økonomisk vekst, mislighold og budsjettkutt. Nå står vi sannsynligvis på terskelen av et gresk mislighold, sier Dørum.

Sannsynlig at grekerne ikke betaler

Grekerne skylder penger til store banker og andre finansaktører rundt om i verden. De forhandler nå for å få redusert denne gjelden. Alternativet, som er grekernes sterkeste kort, er at de slutter å betale rentene på gjelden (mislighold).

Eurokrisen er ikke den eneste hodepinen for verdensøkonomien, mener DNB.
AP Photo/Bernd Kammerer

— Hvor sannsynlig er det?- Sjefen i Fitch (kredittvurderingsbyrå) sier de allerede er på mislighold. Jo lenger de forhandler med bankene de skylder penger, jo større er spørsmålet om det egentlig er frivillige forhandlinger. Jeg tror det er en del ”arm twisting” i de forhandlingene nå.

- Hvor langt frem i tid er en gresk kollaps?

— Det kan tenkes at Hellas allerede er avskrevet, de høye rentene på gresk statsgjeld kan jo tyde på det, men det siste punktumet i den siste avtalen kan ligge flere år frem i tid.

- Vil du tallfeste sannsynligheten for gresk mislighold?

— Det er 70-80 prosent sannsynlighet for en restrukturering, da med en betydelig ”hair cut”, sier Dørum, og viser til uttrykket fra frisørsalongen som skal beskrive at bankene går med på å slette mye av grekernes gjeld.

Han synes det er mer spennende med Italia.

— Italia kan fortsatt klare det. Med vekstrater opp i 4-5 prosent og en rente ned mot 4 prosent, vil de kunne redusere gjelden. Men det betyr en lang periode med stor usikkerhet. Det som er sikkert, er at de ikke kan vokse seg ut av problemene, sier Dørum.

En ny arabisk vår utgjør en hodepine i økonomien.
GIANLUIGI GUERCIA