Les også:

— Blir det ingen forhandlinger, må vi leve med tilbudet fra staten. I så fall må staten ta ansvaret for landbrukets fremtid, sier Bondelagsleder Nils T. Bjørke.

Samlet fikk bøndene et tilbud om 17.000 kroner mer pr. årsverk.

  • Tilbudet fra staten gir en god inntektsutvikling for bøndene og vi prioriterer spesielt husdyrhold i distriktene, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Kravet fra bøndene var et totalt tilskudd på 2,6 milliarder kroner. Tilbudet var på 1 milliard kroner. Tilbudet er 50 millioner kroner høyere enn de 950 millioner kronene bøndene fikk etter landbruksoppgjøret i fjor. Samtidig mener bøndene at kostnadene med å drive landbruk har økt såpass kraftig på grunn av matkrisen i resten av verden, at de trenger mer.

  • At bøndene er tilbudt 50 millioner mer enn vi ble enige om i fjor, er ikke noe jeg legger vekt på, sier Forsell, mens Bjørke mener hele tilbudet er en hån overfor landbruket.

— Tilbudet fra staten synliggjør at Regjeringen ikke tar utviklingen i landbruket på alvor, sier Bjørke.

Han forhandler sammen med leder i Småbrukarlaget, Ann Merete Furuberg, og hun er like klar.

— Dette er et provoserende tilbud. Avstanden mellom jordbrukets krav og statens tilbud er i år større enn på mange år, sier Furuberg.

Samtidig har staten lagt frem et tilbud norske skattebetalere og forbrukere kommer levelig fra.

Særlig er det tre ting du kan glede deg over:

  • Økningen over statsbudsjettet er drøyt 300 millioner kroner, noe som ligger 1,8 milliarder kroner under bøndenes krav.
  • Økningen i matprisene vil isolert sett ligge på rundt 0,7 prosent på landbrukets varer, og vil dermed ikke i seg selv bidra til at maten blir dyrere enn den generelle lønnsutviklingen i Norge.
  • Kravet fra landbruket om prosenttoll på ost er ikke en del av statens tilbud. En prosenttoll ville ført til at dyre oster blir langt dyrere eller vil forsvinne i butikkene som følge av for høy pris. Matprisene vil med andre ord ikke stige særlig som følge av dette tilbudet. Hverken egg, melk, brød, kjøtt eller frukt og grønnsaker vil bli særlig rammet.

Årsaken er at økningen i prisene bøndene kan ta for disse varene ikke øker mer enn med totalt 535 millioner kroner.

Direkte vil en slik prisøkning, inkludert merverdiavgift, øke matvareprisene med 0,7 prosent. Men hvor mye det i realiteten blir, er det dagligvarekjedene som bestemmer.

  • Hvis noen ledd i dagligvarehandelen bruker dette for å øke sin inntjening, kan man ikke skylde på jordbruksoppgjøret, sier Forsell.

I fjor var det nettopp prosenttoll på melk, altså at man skiftet ut tollen fra en fast kronesats pr. liter til å være en prosentsats av importprisen på melk, som fikk jordbruksoppgjøret i havn. Kravet om ostetoll ble nevnt spesielt i kravet fra bøndene, og oppslagene i media har vært rettet mot at dette kan føre til dyrere luksusoster og til og med fjerne ostediskene, fordi de dyreste ostene blir langt dyrere når det legges til en toll på 277 prosent på importprisen.

  • Vi har ikke fått kalde føtter. Vi mener det er fullt ut forsvarlig med prosenttoll, både i forhold til mangfoldet av oster og i forhold til en nødvendig prisutvikling på meieriprodukter.

Seks dager på overtid fikk bøndene i går tilbud fra staten. Det er blitt spekulert på om Sp kan trekke seg ut av regjering ved jordbruksoppgjøret hvis partiet ikke får nok gjennomslag.

Flere sentrale kilder i Sp avviser at dette er aktuelt, selv om bondeorganisasjonene sier at de skuffet.

— Det er helt uaktuelt for Sp å trekke seg ut av forhandlingene. Hvis det hadde vært aktuelt, ville det i så fall skjedd før Regjeringen la frem tilbudet, sier en sentral Sp-kilde. Dette blir bekreftet av flere.

I Sp er man rimelig fornøyd med tilbudet fra Regjeringen, der bøndene har fått 17.000 kroner i inntektsvekst pr. årsverk. Men det blir også understreket at forhandlingene internt i Regjeringen har vært svært harde, og at pengene har sittet langt inne hos Ap.

Fra sentralt Ap-hold er det lite forståelse for at bøndene synes tilbudet er dårlig. Årets tilbud blir i Ap-kretser omtalt som et av de beste på mange år.

Både fra sentral Ap- og Sp-hold blir det understreket at tilbudet fra staten er utgangspunkt for forhandlinger.

Tidligere har disse forhandlingene ført til at tilbudet fra staten er blitt jekket opp med rundt 200–300 millioner kroner.

Etter det Aftenposten forstår ligger det også i år penger i Regjeringens forhandlingspott.

Fra bondehold blir det understreket at 200 millioner ekstra ikke er nok til at de aksepterer tilbudet.

Hvis bøndene bryter forhandlingene, vil staten diktere økningen i overføringene.