- Ja, jeg tror lønnsoppgjøret vil gå ekstra rolig for seg i år. Det ligger helt klart noen potensielle bomber i forhandlingene som gjenstår, men jeg tror partene vil satse maksimalt på å komme gjennom problemene uten å havne i streik, sier Roger Bjørnstad som leder det uavhengige selskapet Samfunnsøkonomisk analyse AS.

Megling på overtid

I går aksepterte partene i bussoppgjøret et meglingsforslag fra megler Kine Steinsvik, syv timer etter at meglingsfristen gikk ut.

Dermed har alle oppgjørene så langt i vår blitt løst enten gjennom direkte forhandlinger eller megling.

Det begynte 2. april. Da greide partene i det såkalte frontfaget, Fellesforbundet og Norsk Industri, å bli enige 18 timer på overtid, godt hjulpet av riksmegler Nils Dalseide.

Troverdighet på spill

Bjørnstad begrunner troen på en streikefri vår med at dette er første oppgjøret etter at det såkalte Holden 3-utvalget la frem sin rapport.

- Samtlige representanter fra partene signerte her på en enighet om hva som skal ligge til grunn for lønnsdannelsen i Norge. Jeg tror alle parter vil strekke seg lenger enn normalt i år, nettopp for å skape troverdighet om denne enigheten og ikke undergrave den.

Kjernen i denne enigheten er at frontfaget, altså konkurranseutsatt industri, skal være lønnsledende.

Holden 3-utvalget anbefalte at frontfagsoppgjøret skulle fastsette en troverdig ramme for lønnstilleggene, altså summen av tarifftillegg og lønnsglidning, som også de etterfølgende forbundene kunne holde seg til.

- Det nye partene i frontfaget gjorde i vår, var å anslå at denne rammen også skulle gjelde for funksjonærene i industrien.

Bjørnstad sier at det er mye mer krevende å styre funksjonærenes lønnsvekst, fordi den fastsettes desentralisert på hver enkelt bedrift og delvis individuelt.

- Men jeg ser for meg at NHOs medlemsbedrifter vil sette i verk tiltak for at rammen skal holdes også for funksjonærene. Det handler om troverdighet. Hvis de først kommer med et anslag, og dette viser seg ikke å holde, vil det undergrave frontfagsmodellen og ramme dem selv i neste runde.

- Sabelrasling fra Unio

Historien til nå har vært at funksjonærene ofte får mer enn det som er avtalt sentralt.

- Det kan bli en utfordring å få høyskolegruppene i offentlig sektor til å tro på noe annet i år. Unio har allerede raslet med sablene, og jeg tror det kan bli vanskelig å få dem med på en ramme på 3,3 prosent, sier Bjørnstad.

Etter at KS delvis har kommet lærerne i møte i spørsmålet om arbeidstid, og dessuten signalisert at de trenger et ekstra løft i år, tror han også læreroppgjøret kan komme i havn uten konflikt.

Akademikerne mot resten

- Jeg tror også partene i statsoppgjøret vil anstrenge seg langt for ikke å havne i samme situasjon som i 2012, da det ble streik, sier Bjørnstad.

Arbeidstakerne i staten er splittet. Akademikerne vil at alle tillegg skal fordeles lokalt, mens alle de andre gruppene er motstander av å gå for langt i den retningen.

- Akademikerne har imidlertid fått en alliert i den nye regjeringen, og det kan kanskje bidra til å øke spenningen i statsoppgjøret, sier Bjørnstad.

- Forhandlingslogikken avgjør

Fafo-forsker Kristine Nergaard, som har forsket mye på partene i arbeidslivet, er ikke like sikker som Bjørnstad på at årets oppgjør blir konfliktfritt.

- Jeg er enig i at resultatet i frontfagsoppgjøret nok ble sterkt preget av enigheten i Holden 3-utvalget. Men i de etterfølgende oppgjørene tror jeg mer det er forhandlingslogikken som vil avgjøre.

- Hva legger du i det?

- Da tenker jeg på at kommuneoppgjøret har havnet i konflikt tre ganger på rad. For forhandlingssystemets del vil nok partene gjøre mye for å komme til enighet denne gangen. Det samme gjelder i staten, der det også ble streik i 2012, sier Nergaard.