« Vindkraftmafiaen. Først tar de kysten, så tar de innlandet. Og så går fjelltoppene til sist. » - Kurt Oddekalv, Norges Miljøvernforbund

« Er de ikke fine? » - Jone Bryne, møllenabo og bonde, Nærbø

- Det kan vel ikke finnes noe mer positivt enn å lage energi ut av løse luften? sier jærbonde Jone Bryne.

Og nettopp løs luft er det mye av på Høgjæren, hvor det de siste årene har vokst opp en møllepark som er lett synlig fra europaveien mellom Sandnes og Varhaug. Vinden blåser stabilt inn fra kysten og slettelandet før den farer inn over heier og knauser. «Venturi-effekten», heter det. En viss mengde luft øker hastigheten når den skal over en innsnevring. Samme prinsipp som i jetmotorer og gamle bilforgassere.

I starten var det en del lokal motstand mot mølleprosjektet, men etter at de sto ferdige for et år siden, har brisen stilnet til flau vind. Grunnen?

- Vel, det kan jo være fordi de nå står der og det ikke nytter å kjempe mot dem lenger. Eller det kan være at det ble bedre enn noen hadde fryktet, selv er jeg av naturen et positivt innstilt menneske, sier Bryne.

Gården hans ligger i enden av en stikkvei, opp mot rabbene og fjellknausene der møllene er plassert. Latteren bobler ufrivillig frem på vei opp den smale grusveien til gården. Over låvetaket tårner de seg omtrent til himmels, møllene. Den ene bak den andre. Rotorbladene kniver luften. På jakt etter en ørn eller en fotturist å skremme?

- Det pussige er at det tidligere ikke var noen fotturister innover her. Nå er det mange som benytter seg av veiene som er bygget mellom møllene. 18 kilometer, sier bonden.

Så er mysteriet: Hvordan ble han så stor fan av møllene? De står jo like bak gården og rager 127 meter i været målt fra bunn til møllespiss. Har det noe med penger å gjøre?

Økonomisk gulrot

Svaret er ja. Møllene er blitt en fristende økonomisk gulrot. Grunneierne får verdien av 1,5 prosent av brutto kraftproduksjon å fordele seg imellom, avhengig av hvor mye grunn hver har avstått. Kommunene får eiendomsskatt. Alle er happy.

Bortsett fra motstanderne. Både Miljøvernforbundet med Kurt Oddekalv i spissen og Den Norske Turistforening, med tidligere Høyre-statsråd Kristin Krohn Devold som leder, fronter møllemotstand som en av de store kampsakene.

- Det handler om vindkraftmafiaen. Først tar de kysten, så tar de innlandet og så går fjelltoppene til sist, tordner Oddekalv.

Den tidligere så nøkterne Turistforeningen med sine turløyper, «nikkersadel» og fjellhytter, har også kvesset slireknivene.

Foreningen vil ha en stor, nasjonal plan for utbygging av vindkraft, slik tilfellet var med vannkraft for noen år siden. Det får de ikke. Foreningen, som denne våren kjørte en grasrotaksjon mot møllebygging, mener at noen av planene forringer landskapet og skremmer besøkende. Turister kan utebli. Det mener også lederen av NHO reiseliv i Bergen, Wenche Salthella:

- Det norske reiselivsproduktet er en ren og urørt natur, et levende kulturlandskap. Vi kan ikke si nei til alle vindprosjekter, men vi kan si nei til å etablere vindkraftanlegg i viktige reiselivsområder.

- Er det eksempler på at nordmenn eller andre turister ikke vil dra til Danmark fordi det er så mange vindmøller der?

- Danmark fremstår ikke som et land med uberørt natur, det gjør derimot Norge. Den storslåtte og vakre naturen er det mest sentrale i det norske reiselivsproduktet og brukes for det det er verdt i markedsføringen, mener hun.

Overskudd

Norge har allerede strømoverskudd. Dette vil øke. Vi bruker i et normalår i overkant av 120 Terawatttimer, Twh, med strøm. 1 Twh er 1 milliard kilowattimer. Men Norge produserer enda mer strøm, ca 120-130 Twh, og mer skal det bli når alle småkraftverkene som nå bygges og oppgraderes, blir koblet på nettet. Det kan bli 30 Twh til. Nyordningen med såkalte «grønne sertifikater» som skal stimulere til fornybar kraftutbygging, vil også kjøre mye mer strøm inn i systemet.

Tore Olaf Rimmereid er administrerende direktør i E-CO Energi, et av Norges største kraftselskaper, som skaffer strøm til 500 000 husstander.

- Jovisst blir det kraftoverskudd. Med stor sannsynlighet blir det overskudd allerede innen de ti neste årene. Vi regner med 30 og 50 TWh ekstra i det nordiske markedet, også i Norge blir det stort overskudd, noe avhengig av politikernes forutsetninger om 26 Twh ekstra strøm gjennom grønne sertifikater og hvordan det vil fordele seg mellom Norge og Sverige, sier han.

Samtidig med at det skal produseres mer kraft, er det en energiøkonomisering på gang. Bedrifter kutter forbruk, kraftintensiv industri legges ned, en overgang til såkalte passivhus som bruker mye mindre strøm, er blant faktorene som vil gjøre overskuddet enda større.

- Dette har vært ukjente toner for mange utenfor kraftbransjen?

- Nesten samtlige i bransjen er på det hakket. Man vet ganske mye om hvordan forbruket er, vi blir flere mennesker, men bruker mindre energi. Av og til blir det svingninger i behovet, men bildet på lang sikt er klart. Industriselskaper som Norsk Hydro har f.eks. effektivisert noe voldsomt i sin energibruk.

- Betyr dette at man ikke trenger kraften fra nye norske vindmøller?

- Vi trenger for så vidt ikke ny norsk vindkraft, men det er politiske vedtak bak det å øke fornybarandelen. Fra et politisk standpunkt trenger man det, men ikke fra et energiforsyningsperspektiv. Men når det nå er kommet, må bransjen håndtere dette.

Solgt billig

- Vi er imot storstilet møllebygging blant annet fordi vi ikke trenger kraften. Men vi er ikke imot all utbygging av fornybare energiløsninger, sier Kristin Krohn Devold.

Det er en guffen, regnfull morgen. Vi står ved rekken til Hurtigruten på vei mellom Ålesund og Bergen. Fjellene ruger tunge som blygrå silhuetter under jagende skyer.

- Der skal det bygges møller, sier hun. Foreningen har fått laget seg små, gjennomsiktige plastark med vindmøller trykket på så man selv kan holde dem opp mot aktuelle horisonter. Resultatet, slik hun ser det, er forringet natur med raserte naturområder, veier som snor seg hit og dit, nye mastegater. Og nye monstermøller. Devold & Co. frykter de nye gigantmøllene som rager nesten 200 meter i været til propellspissen og hvor mølletårnet alene er høyere enn Hotel Plaza i Oslo.

- Vi må skille mellom de fornuftige og lønnsomme anleggene og dem som truer natur og landskap. I dag gis det konsesjoner til prosjekter som har store negative konsekvenser for nasjonale natur— og miljøinteresser. Det er uakseptabelt at det ikke finnes noen samlet oversikt som viser mulige fremtidige konsekvenser. Det foregår en storstilt utbygging av vind- og vannkraftverk i verdifulle områder i Kyst-, Fjord- og Innlands-Norge. Søknader om vindkraftverk blir bare unntaksvis avslått av hensyn til miljøet, sier hun.

Noen spår at norsk kraft og vindkraft vil bli solgt billig til utlandet.

- Billig til utlandet?

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har noen av de blåeste øynene som kan finnes, og fra bordet sitt i det provisoriske departementskontoret borer han dem i Aftenpostens utsendte. Han liker ikke den tanken. Han tror Norge kommer til å bruke mer strøm, og uansett vil det gå strøm til å elektrifisere oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Det er målet. Å øke fornybarandelen ytterligere:

- Det er ingen fantastisk forretningsidé å subsidiere norskprodusert kraft og selge den billig til utlandet, sier han.

Størstemann til mølla

Den mest ihuga mølletilhengeren i Norge? Marthon Skårland, Høyre-ordføreren i den lille rogalandskommunen Bjerkreim, er nok med i den konkurransen. Det er nå søkt om seks store såkalte vindparker i kommunen, hvor tettstedet Vikeså er kommunesenter. Planen er å bli et vindens Klondyke i Norge. Hele kommunestyret, minus Venstre, har gått inn for det. Han formelig verker etter informasjon om utfallet på en ankesak som behandles i Olje- og energidepartementet og som skal være klar før sommerferien. Hvorfor han er så hipp på møller? De vil utrette underverker for kommuneøkonomien:

- Det er jo avhengig av hvor mange som blir bygd, men det kan godt bli 20 millioner ekstra i kommunekassen hvert år i eiendomsskatt i et budsjett som er på 160 millioner. Pluss sårt tiltrengte arbeidsplasser.

- Landskapet rundt? Tenker du ikke noe på det?

- Vi har 650 kvadratkilometer. Vi må tåle litt utbygging.

- Hva om all møllekraften fra Bjerkreim går til kontinentet?

- Det betyr ikke noe for meg. Det er viktig at også utlendingene bruker ren kraft, som vi gjør. Jeg kan ikke se noen ulemper hverken med vindkraft eller vannkraft.